Samogitisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Samogitisk dialekt tales av 500 000 personer i hovedsak i Vest-Litauen. Blant de fleste talere av normalisert litauisk regnes samogitisk som en litauisk dialekt på lik linje med auksjtaitisk. Likevel er enkelte samogitiske underdialekter, særlig fra Telšiai fylke, vanskelig forståelige for folk lenger østfra i Litauen.

[rediger] Underdialekter

Samogitisk deles inn i tre underdialekter:

  • Vestlig: Omkring Klaipeda (såkalte «donininkų»-talere),
  • Nordlig: Omkring Telšiai og Kretinga (såkalte «dounininkų»-talere) og
  • Sørlig: Omkring Raseiniai og Varniai (såkalte "dūnininkų"-talere).

[rediger] Alfabet

Bokstaven lang e skrevet slik finnes bare på samogitisk. Alfabetet er benyttet siden førkrigstiden.
Bokstaven lang e skrevet slik finnes bare på samogitisk. Alfabetet er benyttet siden førkrigstiden.

Det samogitiske alfabetet har 32 bokstaver. Det følger det samme skriftsystemet som i litauisk, men har til gjengjeld en rekke bokstaver hentet fra det latviske alfabetet og med disse forskjellene:

  • Det finnes ingen nasale vokaler (bokstaver med ogonekene: ą, ę, į, ų)
  • I tillegg er det tre lange vokaler, skrevet med makroner over: ā, ō, ē (som i latvisk)
  • Lang i i samogitisk er skrevet med en makron over: ī (i motsetning til på litauisk der den skrives som y).
  • Den korte vokalen ė skrives som o med tilde over (õ). Egentlig skal den skrives som ė med makron over: Ė̅ and ė̅. [1]
  • Det finnes to i tillegg to diftonger i samogitisk som skrives som digrafer: ou og ėi. (Disse sammensatte bokstavene finnes også i det litauiske alfabetet.)
A a [ā] Ā ā [ėlguojė ā] B b [bė] C c [cė] Č č [čė] D d [dė] E e [ē] Ē ē [ėlguojė ē]
Ė ė [ė̅] Ė̅ ė̅ [ėlguojė ė̅] F f [ėf] G g [gė, gie] H h [hā] I i [ī] Ī ī [ėlguojė ī] J j [jot]
K k [kā] L l [ėl] M m [ėm] N n [ėn] O o [ō] Ō ō [ėlguojė ō] P p [pė] R r [ėr]
S s [ės] Š š [ėš] T t [tė] U u [ū] Ū ū [ėlguojė ū] V v [vė] Z z [zė, zet] Ž ž [žė, žet].
Personlige verktøy