Hopp til innhold

Salvatore Sirigu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kiko matamoros
Født12. jan. 1987[1]Rediger på Wikidata (37 år)
Nuoro
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
UtmerkelserRidder av Republikken Italias fortjenstorden[2]
Høyde192 centimeter[3]
PosisjonMålvakt
Klubbinformasjon
Spiller forPalermo
Draktnr.46
Ungdomsklubb
År Klubber
2002–2005 Venezia
2005–2007 Palermo
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2006–2011​ Palermo 69 (0)
2007–2008​ → Cremonese (lån) 19 (0)
2008–2009​ → Ancona (lån) 15 (0)
2011–2017​ PSG 145 (0)
2016–2017​ → Sevilla (lån) 2 (0)
2017​ → Osasuna (lån) 18 (0)
2017–2021​ Torino 141 (0)
2021–2022​ Genoa 37 (0)
2022–2023​ Napoli 0 (0)
2023​ Fiorentina 1 (0)
2023–2024​ Nice 0 (0)
2024​ Fatih Karagümrük 17 (0)
2024–​ Palermo 0 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2005 Italia U18 3 (0)
2005 Italia U19 2 (0)
2007–2009 Italia U21 3 (0)
2010– Italia 27 (0)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 18. mai 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 20. juni 2021.

Salvatore Sirigu (født 1987) er en italiensk fotballspiller som spiller for Palermo.[4]

Han har tidligere spilt for US Città di Palermo og på utlån hos klubbene US Cremonese og AC Ancona. Sirigu var også en del av Italias tropp under EM i fotball 2012 som tredjemålvakt bak Gianluigi Buffon og Morgan De Sanctis.

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Sirigu startet sin fotballkarriere med ungdomsfotball hos Venezia. I 2005 meldte han overgang til US Città di Palermo, hvor han fikk sin førstelagsdebut i 2006/2007-sesongen i en Coppa Italia-kamp mot UC Sampdoria og en europeisk gruppespillkamp mot tyrkiske Fenerbahçe i UEFA-cupen 2006/07. Den 12. juli 2007 ble Sirigu lånt ut til US Cremonese i Lega Pro Prima Divisione for å skaffe ham førstelagserfaring. I den påfølgende sesongen ble han lånt ut til AC Ancona i Serie B, hvor han var andrevalg og kun fikk med seg 15 seriekamper.[5]

Han returnerte til Palermo i forkant av 2009/2010-sesongen, hvor han ble andrevalg bak klubbens nysignering Rubinho. Etter en lengre rekke med uheldige kamper for Rubinho fikk Sirigu tillit av trener og tidligere landslagsmålvakt Walter Zenga, og fikk dermed starte seriekampen mot SS Lazio den 27. september 2009. Kampen, som også var hans første offisielle kamp i Serie A, endte 1–1 hvorpå Sirigu ble kåret til kampens beste spiller.[6] I den påfølgende kampen mot Juventus holdt han nullen, og ble foretrukket som førstelagsmålvakt for resten av sesongen, mens Rubinho i januar 2010 ble lånt ut til AS Livorno Calcio. Frem til sommeren 2011 spilte han 69 seriekamper for Palermo.

Paris Saint-Germain

[rediger | rediger kilde]

Den 28. juli 2011 ble det offentliggjort at Sirigu hadde blitt solgt til den franske klubben Paris Saint-Germain FC for 3,5 millioner euro.[7] Her fikk han umiddelbart konkurranse om førstelagsplassen med den andre målvaktssigneringen Nicolas Douchez, men Sirigu ble ved sesongstart fortrukket fremfor Douchez av trener Carlo Ancelotti.

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Sirigu fikk sin landslagsdebut for Italias herrelandslag i vennskapskampen mot Elfenbenskysten den 10. august 2010 (0–1), som også var debuten til landslagstrener Cesare Prandelli.[8] Han ble deretter tatt ut i den italienske troppen til EM i fotball 2012 i Polen og Ukraina av landslagstrener Prandelli.[9]

Han ble tatt ut i Italias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.[10]

Han ble tatt ut i Italias EM-tropp til EM i fotball 2021.[11] Italia vant EM-finalen mot England 3-2, etter straffesparkkonkurranse.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 25508, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://torinofc.it/prima-squadra/2018-2019/Portieri/sirigu-salvatore.
  4. ^ 46 Salvatore Sirigu
  5. ^ Anconacalcio.it – Calciomercato. Il Portiere Sirigu 'e Dell'Ancona Arkivert 28. juli 2011 hos Wayback Machine. (Publisert 23. juli 2008, besøkt 13. juni 2012)
  6. ^ Tuttomercatoweb.com – Palermo, Sirigu: «Contento della mia prestazione e della prova del gruppo» (Av Marcello Scuderi. Publisert 27. september 2009, besøkt 13. juni 2012)
  7. ^ PSG.fr – Sissoko et Sirigu s’engagent avec le PSG Arkivert 27. september 2012 hos Wayback Machine. (Publisert 28. juli 2011, besøkt 13. juni 2012)
  8. ^ Goal.com – Cote D'Ivoire 1-0 Italy: Kolo Toure Header Spoils Cesare Prandelli's Big Night (Av Kris Voakes. Publisert 10. august 2010, besøkt 13. juni 2012)
  9. ^ UEFA.com – Ranocchia and Destro miss Italy cut (Publisert 29. mai 2012, besøkt 12. juni 2012)
  10. ^ Her er alle EM-troppene
  11. ^ 26-man squad announcement for the Euros: Giacomo Raspadori makes it
  12. ^ Italy 1-1 England, aet (3-2 on pens): Donnarumma the hero as Azzurri win EURO 2020!

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata