Salmonella
Salmonella er en slekt gramnegative bakterier. Slekten er i samme familie som Escherichia som omfatter E. coli.
Salmonella-artene er utbredt i hele verden og finnes både hos varmblodige -, kaldblodige dyr og i miljøet. De volder infeksjoner som tyfoidfeber, paratyfoidfeber og gastroenteritt. En infeksjon av en patogen (sykdomsfremkallende) Salmonella-art kalles en salmonellose.
Navnet kommer av den amerikanske patologen Daniel E. Salmon (1850-1914).[1]
Varianter[rediger | rediger kilde]
Det finnes kun to bakteriearter, Salmonella bongori og Salmonella enterica. Disse finnes det omtrent seks underarter av og omtrent 2500 serotyper. Salmonella Typhii forårsaker tyfoidfeber som følge av en invasiv tarminfeksjon, mens S. Enteritidis og S. Typhimurium gir gastroenteritt med feber og dysenterisymptomer som blodig avføring og slim. Serotypene benevnes med stor bokstav i serotypenavnet samt kursiv.
Andre varianter er blant annet S. Mikawasima.[2]
Smittekilder[rediger | rediger kilde]
For å bli smittet med Salmonella, må man spise mat som er infisert med bakterien. Egg og fjærfe kan ofte være infiserte. Varmebehandling dreper bakterien og derfor er først og fremst dårlig varmet mat farlig. Man kan også finne salmonella i vann og andre matvarer som har blitt forurenset av avføring eller andre kilder til salmonella. Når man er på ferie i utlandet utenfor den vestlige verden, er det lurt å kjøpe vann på flaske, eller koke springvannet før man drikker det.
Noen pasienter som har hatt mindre eller større plager med salmonellainfeksjon kan beholde bakteriene i tarmen over flere år og blir bærere, det vil si at de har mye salmonellabakterier i avføringen.
Salmonella smitter også fra person til person fekalt-oralt (bakterier fra avføringen som smitter inn i munnen). Det er dermed viktig at disse personene er nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før matlaging. Smitteoppsporing er svært viktig for å finne kilden til salmonellasmitten. I Norge er dette oppgaven til smittevernansvarlig kommunelege og Mattilsynet. Infeksjoner med salmonella er meldepliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Varmebehandling[rediger | rediger kilde]
For å unngå bakterien, må man varmebehandle maten skikkelig - over 60°C, vaske hendene grundig, unngå kryssforurensing på kjøkkenet, skrelle grønnsaker/poteter, unngå kontakt med ville fugler og upasteurisert melk. Bakterien kan ikke formere seg i kjøleskapstemperatur, som gjerne ligger på rundt 4° C.
Inkubasjonstiden er vanligvis rundt 48 timer, men kan variere fra 6-72 timer. Det finnes kun én vaksine mot salmonella – tyfoidgruppen (ikke gastroenterittgruppen), og den gir immunitet.
Plager[rediger | rediger kilde]
De forskjellige bakteriene gir forskjellige plager. Noen gir tyfoidfeber, mens andre kan gi diaré med store væsketap. Etter hvert kan det komme blod i avføringen også. Noen får ingen symptomer i det hele tatt. Dersom bakterien kommer inn i blodbanen, kan man få blodforgiftning. Hvis man plutselig føler seg mye dårligere og får høy feber, er det best å oppsøke lege.
Behandling[rediger | rediger kilde]
For å behandle salmonella, må man først og fremst erstatte salt- og væsketapet man får ved diaré. Det er da lurt å drikke sukker- og saltløsninger. Infeksjonen kan gå bort av seg selv etter 7-10 døgn, og behøver ikke nødvendigvis behandles med antibiotika. Dersom infeksjonen er alvorlig, behandles man med antibiotika, selv om dette ikke hjelper på diareen. Etter 4-5 uker er omtrent halvparten av alle smittede voksne, smittefrie.