Salisbury bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salisbury-katedralen med det høyeste spiret i Storbritannia.

Salisbury bispedømme er et av Den engelske kirkes bispedømmer. Bispesetet er Salisbury, med Salisburykatedralen. Det dekker Dorset og det meste av Wiltshire (unntatt Swindon og deler av North Wiltshire), og tilhører provinsen Canterbury.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bispedømmet Sherborne ble opprettet i 705 og var opprinnelsen til dagens bispedømme. Sankt Aldhelm som første biskop. Dette bispedømmet dekket et ganske annet område enn det moderne. I 909 ble så bispedømmet Ramsbury utskilt fra Winchester. I 1058 ble biskop Hereman av Ramsbury valgt til biskop av Sherborne, og de to ble slått sammen. Dermed fikk territoriet nesten samme form som dagens, bortsett fra at det inkluderte det meste av Berkshire i tillegg.

Etter normannernes erobring i 1078 ble St. Osmund biskop av Sherborne og Ramsbury, og han flyttet setet til Salisbury, til den gamle byen som nå kalles Old Sarum. I 1227 begynte biskop Richard Poore byggingen av den store katedralen i det som nå er sentrum i Salisbury, men som dengang lå utenfor byen.

Dorset ble lagt til i 1836, da Bristol bispedømme ble oppløst, mens Berkshire i samme år ble overført til Oxford bispedømme.

I 1925 ble det utnevnt en suffraganbiskop for å assistere biskopen av Salisbury. Han fikk tittelen biskop av Sherborne, ettersom dette var en historisk tittel med tilknytning til territoriet. I 1974 kom nok en suffraganbiskop, biskopen av Ramsbury.

Den nåværende biskopen er David Staffurth Stancliffe, den 77. biskop av Salisbury, og som ble innviet i Westminster Abbey den 30. november 1993 og betronet som biskop i Salisbury-katedralen den 9. november 1993. Han signerer som «David Sarum».

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]