Saliha Dilâşub Sultan
| Saliha Dilâşub Sultan | |||
|---|---|---|---|
| Født |  Serbia | ||
| Død | 3. jan. 1690 Edirne Palace (Det osmanske rike, Edirne) | ||
| Beskjeftigelse | Slave | ||
| Embete | |||
| Partner(e) | Ibrahim I | ||
| Barn | Suleiman II | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Sultan Suleimans grav | ||
Saliha Dilâşub Sultan, opprinnelig Katarina (født i 1627 i Serbia i Det osmanske rike, død 3. januar 1690 i Edirne), var en validesultan i Det osmanske rike under sin sønn sultan Süleyman II fra 1687 til 1689.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var født i Serbia og het Katarina eller Alexandra innen hun falt offer for den osmanske slavehandelen. Hun kom til det keiserlige osmanske harem som slavekonkubine til sultan Ibrahim I i 1640, der hun i pakt med seden konverterte til islam og fikk et persisk navn, Saliha Dilâşub.
Da Ibrahim i 1648 ble myrdet med støtte fra sin mor Kösem Sultan og ble erstattet med hennes sønn, forårsaket den påfølgende konflikten mellom Kösem og Turhan Sultan og regentskapet rykter om at Kösem planla å erstatte Turhan og hennes sønn med Saliha Dilâşubs sønn isteden, fordi hun oppfattet Saliha Dilâşub som lettere å kontrollere enn Turhan. Kösem tapte imidlertid atriden og ble istedet selv drept og erstattet av Turhan i 1651.
Saliha Dilâşub beskrives som enkel, men likevel vanskelig å håndtere.[1] Etter Ibrahims død ble hun ført til Eski Saray (det gamle palass) for pensjonerte konkubiner der hun tilbragte nesten førti år.
Validesultan[rediger | rediger kilde]
Da, i 1687, besteg hennes sønn tronen, og hun som hans mor fikk tittelen validesultan.[2] I juli 1688 fulgte hun etter sin sønn til Edirne, en ble slik gjenforent med ham etter 39 års med adskillelse, med bare anledning til å møte ham ved visse festiviteter to ganger i året. Sønnen tok imot henne med en storslagen prosesjon og med et stort antall kostbare jyvelser, blant annet et par øreringer med perler og diamanter.[3]
Hun døde imidlertid knapt to år etter i Edirne; etter ett års sykeleie døde hun i Edirnepalasset den 3. januar 1690. Hun ble gravlagt Suleiman den stores mausoleum i anlegget rundt Suleymaniemoskéen i Istanbul.[3][4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Uluçay, M. Çağatay (2011). Padişahların kadınları ve kızları. Ötüken. ISBN 978-9-754-37840-5.
- Sakaoğlu, Necdet (2008). Bu Mülkün Kadın Sultanları: Vâlide Sultanlar, Hâtunlar, Hasekiler, Kandınefendiler, Sultanefendiler. Oğlak Yayıncılık. ISBN 978-6-051-71079-2.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Uluçay, M. Çağatay (2011). Padişahların kadınları ve kızları. Ötüken. ISBN 978-9-754-37840-5.
- ^ Sakaoğlu 2008, s. 349-50.
- ^ a b Sakaoğlu 2008, s. 350.
- ^ Uluçay 2011, s. 97.