Ibrahim I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ibrahim I
Ibrahim Deli.jpg

Ibrahim I (osmantyrkisk ابراهيم الأول; født 5. november 1615 i Konstantinopel, død 12. august 1648 samme sted) var sultan av Det osmanske riket fra 1640 til 1648. Han etterfulgte sin bror Murad IV. Han ble avsatt ved et palasskupp.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ibrahim levde meget av sitt liv i kafes, det vil si i prinsefengselet i Topkapipalasset. Et slikt liv var sjelden en god gforberedelse på lederrollen som sultan, og etterlot seg spor hos flere av sultanene - og ikke minst hos Ibrahim. Han ble stundom kalt «Ibrahim den vanvittige» (Deli İbrahim) på grunn av sin mentale konstitusjon (han skal ha hatt neurasteni, mente historikere 150 år etter hans død).

Sultan[rediger | rediger kilde]

Etter Murads død var Ibrahim den eneste overlevende prins med arverett til dynastiet. Fra storvesiren, Kemankeş Kara Mustafa Pasja, fad ham om å overta som sultan, mistenkte Ibrahim at Murad i virkeligheten fortsatt var i live og at det hele var et komplott for å sette ham i en felle. Det tok hans mor Kösem og storvesiren betydelige felles anstrengelser, og Ibrahims personlige eksaminasjon av brorens døde kropp, for Ibrahim aksepterte å bestige tronen.

Ḳara Muṣṭafā Pasja forble storvisir under de første fire år av Ibrahims regjeringstid, og klarte slik å holde riket stabilt.

Sultanen invaderte så Kreta i 1645. Dette førte til en langvarig krig mot republikken Venezia, under hvilken venezianerne erobret øya Tenedos i 1646 og klarte å holde på den frem til 1657.

Hans regjering ble begrenset i stor grad av sultanmoderen, Kösem, som innehadde den egentlige makten. Selv var han seksuelt travelt opptatt av sine hovedhustruer og sine atskillige konkubiner og andre damer knyttet til haremet. Men hver av de kvinnene som så ut til å få innflytelse over ham, ble sjaltet ut av moren.

Ibrahim var også opptatt av å¨anskaffe seg sobelpelser og av velluktende blomster; regjereriet overlot han for det meste til moren.

Ibrahim ble avsatt ved et kupp ledet av stormuftien og støttet av janitsjarene. Han ble fengslet, og få dager etter kvalt til døde. Han ble den annen suldat i rikets historie som ble drept ved regicid.

Han ble etterfulgt av sin da syvårige sønn, Mehmet IV, som imidlertid ble stilt under Kösems formynderskap frem til hans mor, Turhan Hatice, lot henne myrde tre år senere.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Bauer: «Zwischen Mythos und Realität. Sultan Ibrahim als Projektionsfläche naiver politischer, religiöser und gesellschaftlicher Heilserwartungen in schwierigen Zeiten.» I: Ottoman Studies. Band 23, 1999, s. 202–264
  • Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300-1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
  • Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
  • Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908-1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
  • Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sultan Ibrahim I – bilder, video eller lyd


Forgjenger
Murad IV
IslamSymbol colored.jpg
Osmansk sultan
16401648
Etterfølger
Mehmed IV