Sacagawea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Sakakawea i Bismarck

Sacagawea (også Sakakawea og Sacajawea, født ca 1788, død 20 desember 1812) var en amerikansk indianerkvinne av Shoshonestammen som var med på Lewis og Clarks ekspedisjon.

Sacagawea vokste opp med Hidatsafolket som fanget henne som barn. Hun var med som oversetter og guide på utforskningen av USAs vestre deler. Hun var søsteren til den Lemhi-shoshonerske høvding Cameahwait, og gift med Toussaint Charbonneau, en av medlemmene av Lewis og Clarks ekspedisjon.

Sammen med Lewis og Clark reiste Sacagawea hele avstanden fra Nord-Dakota til Stillehavet i årene 1804 til 1806. Hun har blitt en viktig del av mytene fra Lewis og Clarks ekspedisjoner. Hun nyttes som symbol for kvinners frigjøring, verdi og selvstandighet. Det finnes en rekke statuer og minnemerker etter hennes bragder.[1]

I 2000 utgav United States Mint en egen mynt, Sacagaweadollaren som en heder til indianerkvinnen. Mynten har et bilde av Sacagawea og hennes sønn, Jean Baptiste Charbonneau.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fresonke, Kris and Spence, Mark David. Lewis & Clark: Legacies, Memories, and New Perspectives (engelsk). University of California Press, February 25, 2004. ISBN 978-0520238220

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Donald Jackson, Letters of the Lewis & Clark Expedition With Related Documents: 1783-1854. (University of Illinois Press, Urbana 1962).
  • Lennart Lindberg (red), Nya indianboken. Biografisk handbok (Stockholm 1990).