Sør-Italia
Sør-Italia, på italiensk referert til som Italia meridionale, Meridione, Bassa Italia, Sud Italia, Suditalia eller bare Sud, er den sørligste delen av den italienske halvøya i Italia. Området omfatter de seks regionene Abruzzo, Basilicata, Calabria, Campania, Molise og Puglia, som tilsvarer regiongruppe Sør på NUTS 1-nivå og som også utgjør valgkretsen Sør-Italia ved valg til Europaparlamentet. Sammen med øyene Sardinia og Sicilia, Italia insulare, utgjør Sør-Italia Mezzogiorno. Det meste av Sør-Italia tilhørte det historiske Kongedømmet Napoli. Napoli er den største byen i Sør-Italia. Andre større byer er Bari, Taranto, Reggio Calabria, Foggia, Salerno, Giugliano in Campania, Pescara og Andria.
Sør-Italia har lenge vært mindre økonomisk utviklet enn Nord-Italia og landsdelen har vært preget av fattigdom og utvandring. Landsdelen, inkludert Sicilia og Sardinia, har svakere økonomi, høyere arbeidsledighet og mer fattigdom enn Nord-Italia.[1] I 1950 ble Cassa per il Mezzogiorno opprettet for å skape utvikling gjennom offentlige prosjekter og infrastrukturtiltak i Sør-Italia og på øyene. Denne statsinstitusjonen ble etterfulgt av Agenzia per la promozione e lo sviluppo del Mezzogiorno, som ble nedlagt i 1992.[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Di Tota, Mia Finrud (1944-) (1983). Sør-Italia: en europeisk koloni. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200063968.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «A tale of two economies». The Economist. Besøkt 26. juli 2017.
- ^ «Cassa per il Mezzogiorno nell'Enciclopedia Treccani». www.treccani.it (italiensk). Besøkt 26. juli 2017.