Sølvstrømmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sølvstrømmen (engelsk: King of the Klondike) er en Disney-tegneseriehistorie skrevet og tegnet av Don Rosa. Første opptreden var i Kalle Anka & C:o #1993-29 Juli 19, 1993. Dette er kapittel 8 i Skrue McDucks liv og levnet. Historiens tidsrom er: 1897-1900

Handling[rediger | rediger kilde]

Nå har Skrue reist rundt i 16 år og søkt lykken. Men nå leder skjebnen han mot Klondike. Han dumper borti en viss Wyatt Earp, som ypper mot Skrue. Men når Skrue viser frem lykketiøringen sin, gjenkjenner Wyatt ham: Bisonen fra Badlands, tornadoen fra Montana, og piskesnerten fra Bløff, Skrue McDuck! Wyatt spanderer en brus på han, men så kommer det en cowboy og utfordrer Skrue, men Wyatt tror at han utfordrer ham, og begynner å skyte. Skrue er så opptatt av smørbrødene som er gratis, så han merker ingenting. Sheriffen kommer og tar med seg Wyatt og den andre mannen. Skrue blir beskyldt for å være kompanjongen hans, og må betale 100 kr. i bot. Da er han blakk igjen. Skrue innser at han nå må ty til "desperate og nedverdigende" metoder, så han tar opp et lån hos ”Sleipe-Simon”. Skrue drar med en gang for å finne gull, men det samme gjør utallige andre. Da han kommer til Dawson, er han innom kaféen ”Den sorte bjørn” en tur. Han setter igjen elgen sin (som han red på hele veien), og da han går, kommer Gylne Gulda og lurer på om han vil ha et måltid. Men Skrue mener at bare sveklinger spiser regelmessig, han spiste i forrige uke.

Skrue går i mange dager, og så finner han en hule som han går igjennom. Ingen tør å gå igjennom der, fordi det går legender om at det er et ”bremonster” som bor der. Men det er bare en død, frossen ”hårete elefant” som Skrue kaller det (altså en velbevart mammut). Han går litt til, og finner en uutforsket dal! I elven finner han litt gullstøv. Han lukter gull og begynner å grave. Etter en stund begynner det å snø, så han må kjøpe spiker for å bygge en hytte. Gylne Gulda flørter litt med Skrue, men han blir bare sur. Han brukte hele vinteren på å lage en renne å grave ut sjakten. Nå skal han begynne å vaske gull.

Under en tur til byen skaffer han seg skjøte på skjerpet. Han har Skrue også fått brev fra moren sin, og et fra faren. Før han får lest dem, slår Sleipe-Simon ned Skrue. Han vil stjele skjøtet, og mens Skrue er lenket fast til de to kjempestore pipene på elvebåten hans, åpner Simon også brevene fra Skrues foreldre. Verst av alt er at Sleipe-Simon sier brevet fra Skrues far inneholder triste nyheter, og sarkastisk ber sine menn slutte å mobbe en "stakkars morløs gutt". Skrues mor er altså død (uten at teksten i serien sier dette med akkurat så mange ord). Men Skrue, i sin sorg og sitt brennende raseri, blir så sterk at han velter begge pipene han er lenket til på båten.

Skrue går gjennom by gatene. og sleper en oppbanket Sleipe-Simon med seg for å overgi ham til myndighetene. Alle står og glaner i vinduene, også Gylne Gulda. Hun tenker hun skal prøve å kapre Skrue.

En dag kommer det inntrengere på eiendommen til Skrue. Han jager dem bort, men akkurat når han skal til å kaste en stein, legger han merke til at det ikke er en stein. Den er altfor tung.

Det er gull, en enorm gullklump på størrelse med et gåseegg. Dette er øyeblikket da Skrue, etter å ha søkt lykken i seksten år, omsider blir rik.

Barks-kjennetegn[rediger | rediger kilde]

- "På jakt etter gull" (DD nr. 52-2/1959-1960)

- "gøy i Alaska" (DD nr. 1-3/1967)