Rudolf Caracciola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Caracciola og Bernd Rosemeyer i konkurranse under Ungarn Grand Prix i 1936

Rudolf Caracciola (født 30. januar 1901 i Tyskland – død i Kassel 28. september 1959 grunnet leversvikt) var en racerfører fra Tyskland. Han vant det europeiske førermesterskapet i 1950. Dette tilsvarer den moderne Formula One World Championship. Han vant også den europeiske Hillclimbing Championship tre ganger. Caracciola kjørte for Mercedes-Benz og han fikk kallenavnet Regenmeister eller «Regnmester» på grunn av sin dyktighet under våte forhold.

Caracciola begynte med racing mens han jobbet som lærling på en bilfabrikk i 1920-årene. Først begynte han med motorsykler og deretter med sportsbiler. Mens han kjørte for Mercedes-Benz vant han sine to første Hillclimbing EM i 1930 og 1931. Han byttet deretter til Alfa Romeo i 1932 og da vant han Hillclimbing VM for tredje gang. I 1933 etablerte han racingteamet Scuderia CC med sine kollega og racersjåfør Louis Chiron. På grunn av et krasj med bilen under Monaco Grand Prix fikk han flere brudd i det høyre låret. Noe som gjorde at han måtte slutte med racing i over enn et år.

Etter det vendte han tilbake til det nylig reformerte Mercedes-Benz racing teamet i 1934. For dette laget vant han tre EM-titler, i 1935, 1937 og i 1938. Som de fleste tyske racing-førere i 1930-årene, ble Caracciola medlem av nazistenes paramilitære gruppe NSKK men han ble aldri et medlem av nazipartiet NSDAP. Han returnerte til racingmiljøet etter at den andre verdenskrig var over, men han krasjet under kvalifiseringen for Indianapolis 500 i 1946. Han gjorde nok et comeback i 1952 men ble stoppet av et annet krasj under et sportsbil-løp i Sveits. Etter det pensjonerte han seg.