Rostam
.jpg)
Rostam (persisk رستم) er en iransk helt og hovedperson i det persiske nasjonaleposet Shahnameh (Kongeboken). Han betraktes som heltenes helt og fremtrer i flere av eposets (fra litterært synspunkt) mest ansette avsnitt. Navnet Rostam kommer fra avestisk raosta-takhma i betydningen «den erfarne modige». Legendene om helten bygger på østiransk eventyrmateriale fra parthisk tid og til sin sosiale stilling minner han om den parthiske kommandanten Surena fra slaget ved Carrhae.
Liv og legende[rediger | rediger kilde]
Rostam er barn av Zal og en halvturansk prinsesse ved navn Rudabe. I Ferdousis Shahnameh skildres den evige misunnelse mellom Iran («ariernes land») og Turan, som er navnet på Irans nordøstlige erkefiende i folkeventyrene og som symboliserer den tyrkiske folkevandringen inn over det iranske høyplatået. Zal banget for at hans elskerinne Rudabe skulle dø ved fødselen av Rostam ettersom babyen var så uvanlig stor. Men ifølge Shahnameh instruerte den mytologiske fuglen Simorgh ham i å utføre keisersnitt (som enn i dag heter rostamzâd رستمزاد på persisk) på henne. På så sett ble moren reddet og barnet likeså.
Som barn dreper Rostam en illvettig hvit elefant som tilhører sjahen Manuchehr med et eneste klubbeslag. Han temmer sin farfar Sams legendariske hingst Rakhsh. Som voksen utkjemper han flere krig i Sentral-Asia og utfører flere stordåd. Han sies blant annet å ha drept en stor hvit drage. Mest berømt er han for en ferd som han gir seg ut på for å redde sjahen Kay Kavus, som er blitt fanget av Mazandarans demoner (divân). Denne reise er omtalt som Rostams «syv eventyr» (haft khân) i litteraturen.
Rostam fikk en sønn, Sohrab, med Tahmineh, en prinsesse fra Samangâm. Sohrab ble drept uforvarende av sin far i strid under sjahen Kay Kavus' styre. Rostam fikk senere en datter, Banu Goshasp, og en sønn, Faramarz, som begge ble berømte helter i Turan og i India.
Innflytelse på europeisk litteratur[rediger | rediger kilde]
I engelsk 1800-tallslitteratur forekommer Rostam i et dikt av Matthew Arnold der han utkjemper en kamp mot sin egen sønn Sohrab som bygger på Ferdousis beretning i det persiske nasjonaleposet.
Det finnes likheter mellom Rostam-legenden og den irske helten Cúchulainn. Begge dreper et voldsomt udyr som tenåringer, dreper sine sønner i kamp og er til synes ubeseirede i krig og myrdes på grunn av forræderi mens de selv dreper sin banemann i siste åndedrett.
De persiske heltene Rostam og Esfandiar tilsvarer Herakles i den greske tradisjon.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Friedrich Rückert: Rostam und Sohrab. Neuausgabe. Epubli, 2010 ISBN 978-3-86931-684-0. (Details)
- Friedrich Rückert: Rostam und Sohrab. Neuausgabe E-Book. Epubli, 2011 ISBN 978-3-86931-939-1. (Details)
- Friedrich Rückert: Rostem und Suhrab. Eine Heldengeschichte in 12 Büchern. Nachdruck der Erstausgabe von 1838. epubli, Berlin, 2010, ISBN 978-3-86931-571-3. (Details)
- Friedrich Rückert: Firdosi's Königsbuch (Schahname) Sage I-XIII. Aus dem Nachlaß herausgegeben von E. A. Bayer, 1890. Nachdruck: epubli, Berlin 2010 ISBN 978-3-86931-356-6.
- Friedrich Rückert: Firdosi's Königsbuch (Schahname) Sage XV-XIX. Aus dem Nachlaß herausgegeben von E. A. Bayer. 1894. Nachdruck: epubli, Berlin 2010, ISBN 978-3-86931-407-5.