Rosenkrantzgata (Drammen)
| Rosenkrantzgata | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Rosenkrantzgata | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bragernes, Åssiden, Øren | ||
| Bydel | Kommunedel 8, Bragernes og Kommunedel 3, Åssiden | ||
| Kommune | Drammen | ||
| Kommunenr | 3005 | ||
| Navngivning | 1911 | ||
| Navnebakgrunn | Marcus Gjøe Rosenkrantz | ||
| Tilstøtende | Gamle Riksvei Christopher Hornsruds vei Wøiensvingen Vårveien Store Landfall øvre Stjerneveien øvre Åslyveien Hans Hansens vei Hotvetveien Olaf Bergers vei Øvre Kiøsterudsgate Øvre Ørengate Henrik Ibsens gate Nordahl Bruns gate Ole Bulls gate Falsens gate Kaptein Finnes gate Dietrichs gate Strømsgata Hauges gate Vinjes gate Per Sivles gate Hotvetalleen Nedre Ørengate Christoffer Knudsens gate Landfalløya Hotvetveien Vest Karjolveien Stjerneveien nedre Store Landfall nedre Ingeniør Rybergs gate Traverveien | ||
|
| |||
 Rosenkrantzgata 59°45′10″N 10°09′04″Ø | |||
Rosenkrantzgata (fylkesvei 283) er en av Drammens hovedgater. Gata strekker seg fra Bragernes i øst og ender på Vinnes i Solbergelva (ca. 5 km). Gata har fire felt og fortau på begge sider av gata fra sentrum, frem til Vårveien på Åssiden. Mellom Vårveien og Farmen Øvre har gata fire felt og fortau på nordsiden av gata. Mellom Farmen Øvre og Ligosentret er gata uten fortau. Mellom Ligosentret og Vinnes har gata fire felt og fortau på begge sider av gata frem til Travbanen.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Veien var en del av Europaveiforbindelsen mellom Oslo og Kongsberg, senere riksvei. Veien ble opparbeidet i flere etapper, først fra Strømsgata til Per Sivles gate i forbindelse med opparbeidelsen av boligfeltene på Hamborgstrøm. I årene etter annen verdenskrig, ble området fra Per Sivles gate mot Bacheparken utviklet, da områdene her ble lagt ut til boligbebyggelse. Før byens 150-årsjubileum i 1961, ble gata delvis opparbeidet ved at man brukte steinmasser fra spiralveien i Bragernesåsen. Den er regulert i ca. 30 meters bredde med fire kjørefelt, og flere lysregulerte kryss.[2] Det er også fire fotgjengerunderganger og to fotgjengerbroer.
[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med byens 100-årsjubileum i 1911, ble gata som opprinnelig het Nyveien døpt til Rosenkrantzgata, oppkalt etter Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762—1838).[1]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Bragernestunnelen, leder trafikken under bysentrum og ender på Brakerøya. -
Rosenkrantzgata sett fra Drammen Legevakt -
Den eldste delen av Rosenkrantzgata. -
Lyskryss, Farmen, Åssiden. -
Tour of Norway 2019 i Drammen. Bilde er tatt i retning Drammen Travbane/Krokstadelva -
Rosenkrantzgata på Bragernes i 1965. kilde: Drammen kommunes mediearkiv -
Rosenkrantzgata på Bragernes i 1969. kilde: Drammen kommunes mediearkiv
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Rosenkrantzgaten | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 27. januar 2023.
- ^ Ruud, Arnt (1979). Drammen byleksikon. no#: Buskerudbanken. s. 105.