Brakerøya
Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700.[1] Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien Europavei 18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Navnet Brakerøya kommer fra gården Braker som sannsynligvis ble ryddet i eldre jernalder.[2] Braker, som også har gitt navn til hele bydelen Bragernes, strakk seg fra Bragernes torg til Nøstebekken. Gårdens område fikk gradvis mer og mer bybebyggelse fra 1600-tallet.
Fram til 1942 het bydelen Bragerøen i offisielle sammenhenger. Det ble det en slutt på etter et vedtak i bytinget av ordføreren utpekt av okkupasjonsmakten, NS-mannen Odd Viig. Etter initiativ fra Drammens postmester og postverkets navnekonsulent som syntes det var inkonsekvent at det fantes ett postkontor med navnet Landfalløya og ett som het Bragerøen, ble navnene Brakarøya og Brakerøya foreslått. Byens gatenavnkomite var ikke enige og mente Bragerøya var et bedre alternativ. Ordførerens vedtak ble likefullt «Navnet på bydelen skrives "Brakerøya"».[3]
[rediger] Industri
Det har vært betydelig industriaktivitet i bydelen. Viktigst er National industri (nå en del av ABB) som ble grunnlagt i 1917 som en videreføring av Drammens Elektriske Burau fra 1899.[4] Lyspæreprodusenten Osram hadde også omfattende virksomhet på Brakerøya, men denne ble lagt ned i 2008.[5] Osram-bygget er fremdeles et slags landemerke i bydelen.
[rediger] Bebyggelse
Brakerøya har historisk blitt regnet som et arbeiderstrøk. Folk som arbeidet i industrien, bosatte seg gjerne i nærheten. Mest kjent i så henseende var den såkalte Nationalboligen ved Brakerøyabanen. Den besto av 32 leiligheter til ansatte i National Industri og deres familier. Halvparten av boligblokken lå i Drammen og den andre halvparten lå i Lier. I sin tid var den landets største boligblokk.[6] Bygningen ble revet i 1972 i forbindelse med anleggelsen av motorveien. Totalt måtte 222 husstander på Brakerøya flytte for å gjøre plass til motorveibrua.[1]
[rediger] Fjellheim gård
Fjellheim gård fra 1870 ligger på Brakerøya. Den er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet på oppdrag av rittmester Jacob Borch. Ifølge tradisjonen skal Bjørnstjerne Bjørnson ha anbefalt Borch å bygge en gård på en høyde over Brakerøya og la Langlet tegne den.[7] Fjellheim skole har navnet fra gården og ble innviet i 1913. Nedlagt i 1990.
[rediger] Foreningsliv
Idrettsforeningen Bragerøens Ballklubb, senere Sparta/Bragerøen, ble stiftet på Brakerøya i 1936 og har tradisjonelt hatt tilhold i bydelen. Klubbens hjemmebane Brakerøyabanen som også kalles «Bakgår'n» ble anlagt av ungdom på nødsarbeid samme år.[8]
Bryte- og Bokseklubben Drammens Atletklubb ble stiftet på Brakerøya i 1917 som Bragerøens Atletklubb. Klubben fikk raskt appell i hele byen og skiftet navn til Drammens Atletklubb i 1933.
[rediger] Referanser
- ^ a b (7. juli 2010). Har sin egen usjenerte oase. dt.no. Besøkt 8. juli 2010.
- ^ http://www.lier.kommune.no/liers-historie/braker.htm
- ^ (1996). Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. Bind V, s. 78. Drammen.
- ^ historieboka.no, Industribyen Drammen
- ^ Pakker de siste pærene, Drammens tidende, 30. april 2008
- ^ http://dt.no/nyheter/brakeroya-og-spiralen-i-fokus-1.5015219
- ^ (1995). Drammen byleksikon, s. 98. Drammen.
- ^ Olsen, John W. (red). (1994) Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning, side 9 – Drammen.
