Rocambole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Napoleon II karikert av André Gill som Rocambole, 1867

Rocambole er også navn på to forskjellige sorter løk.

Rocambole er en fiktiv romanhelt som ble skapt av den franske forfatteren Pierre Alexis Ponson du Terrail. Fortellingene ble opprinnelig skrevet som føljetonger til et ukeblad fra midten av 1800-tallet, men kom raskt i bokform og ble populære og oversatt til flere språk, deriblant også til norsk.

Historiene var starten på en ny sjanger innen kriminalfortellinger, med den heltemodige og hardkokte helten på stadig nye, fantastiske og farlige eventyr.

Om historiene[rediger | rediger kilde]

Rocambole presenteres som en ressurssterk ungdom, som er foreldreløs og blir tatt vare på av en eldre «dame», Maman Fipart. Han hjelper først den onde Andrea de Felipone, a.k.a. Sir Williams, i hans kamp mot Andreas halvbror, grev de Kergar. Han har dels hjelp og dels fiendeforhold til den skjønne, men umoralske (prostituerte) Louise Charmet, aka Baccarat. Senere dreper han Sir Williams, men blir overlistet av Baccarat, og han ender i den samme straffarbeidsleiren i Toulon som Jean Valjean i Les Miserables.

Den fjerde fortellingen presenterte en eldre og klokere Rocambole, etter at han ble benådet og frigitt. Føljetongen slo dårlig an, så den ble skrevet om til at han rømmer og begynner på en serie med heltemodige eventyr der han kjemper mot alle slag underlige gjenger og skurker. Han er en mester i forkledninger og rekrutterer mange hjelpere med nærmest magiske evner.

Rocambole står dermed som den første i rekken av helter som: A.J. Raffles, Arsène Lupin, Fantômas, Helgenen, Doc Savage, Judex og Fantomet. I Norge: Jonas Fjeld og Knut Gribb.

I et siste kapittel i bind seks «røper» forfatteren at han bare har skrevet ned det som er blitt ham fortalt av den virkelige Rocambole. Rocambole blir dermed den første metafiksjonelle helten i litteraturhistorien.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Selv om bøkene solgte godt nok til å komme i nyutgivelse i etterkrigstiden, ble de aldri betraktet som noe mere enn kiosklitteratur. Store Norske Leksikon har kun en av løksortene som oppslagsord (1980-årsutgaven). Uttrykk som: «- men Rocambole var ikke død!» og «Hvem skulle i disse kledebon kunne gjenkjenne Rocambole?» er likevel blitt stående og er i bruk i kretser som ellers tok klar avstand fra verdien av slik litteratur.

Bøkene, med opprinnelige titler[rediger | rediger kilde]

  1. Les Drames de Paris (1857) (aka L’Héritage Mystérieux)
  2. Le Club des Valets de Coeur (1858)
  3. Les Exploits de Rocambole (1858–59)
  4. Les Chevaliers du Clair de Lune (1860–62)
  5. La Résurrection de Rocambole (1865–66) (Denne fortellingen er en sammenfattende omskriving av de fire foregående.)
  6. Le Dernier Mot de Rocambole (1866–67)
  7. Les Misères de Londres (1867–68)
  8. Les Démolitions de Paris (1869)
  9. La Corde du Pendu (1870, ikke fullført)

Av andre forfattere[rediger | rediger kilde]

  • av Contant Gueroult:
    1. Le Retour et la Fin de Rocambole (1875)
    2. Les Nouveaux Exploits de Rocambole (1880)
  • av Frédéric Valade:
    1. Le Petit-Fils de Rocambole (1922)
    2. La Haine immortelle (1922)
    3. Le Testament de Rocambole (1931)
    4. Olivia contre Rocambole (1931)
    5. La Justice de Rocambole (1932)
    6. La Belle Olivia (1932)
    7. Les Larmes de Rocambole (1933)
    8. Le Châtiment d’Olivia (1933)
  • av Leite Bastos

As Maravilhas do Homem Pardo(188?)sequel Portuguese á La Corde du Pendu. (portug. påfølger til den uavsluttede La Corde du Pendu.)

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Rocambole (Fr.; serie, B&W., 1914)
  • Rocambole (Fr.; serie, B&W., 1924)
  • Rocambole (Fr.; B&W., 1932)
  • Rocambole (Mexico; B&W., 69 min., 1946)
  • Rocambole (Fr.; B&W., 105 min., 1947)
  • Rocambole (Fr.; col., 100 min., 1962)

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Rocambole (French ORTF, B&W., Tre sesonger med 15 minutters episoder, 1964-65)

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]