Rekombinasjon (kosmologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Innen kosmologien refererer rekombinasjon til epoken hvor ladde elektroner og protoner ble bundet for å danne elektrisk nøytrale hydrogenatomer for første gang.[N 1] Etter Big Bang var universet varmt og bestod av tett plasma av fotoner, elektroner og protoner. Denne plasmaen var effektivt ugjennomsiktig for elektromagnetisk stråling siden avstanden hvert proton kunne bevege seg før de støtte på en ladd partikkel var veldig kort. Etter hvert som universet utvidet seg, ble det også avkjølt. Til slutt ble universet avkjølt til det punktet hvor dannelsen av nøytralt hydrogen var mulig, og andelen av frie elektroner og protoner i forhold til nøytralt hydrogen ble redusert ca. en ti tusendel.

Kort tid senere frikoblet fotoner seg fra materie i universet, noe som førte til rekombinasjon noen ganger kalt fotonfrakobling, selv om rekombinasjon og fotonfrakobling er forskjellige hendelser. Når fotoner ble frikoblet fra materiet ferdet de fritt gjennom universet uten vekselvirkning med materie og utgjør det vi i dag observerer som kosmisk bakgrunnsstråling. Rekombinasjonen fant sted da universet var omtrent 300 000 år gammelt, eller ved en rødforskyvningz = 1 100.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merk at begrepet rekombinasjon er en misvisende benevnelse, med tanke på at det representerer den første gangen at elektrisk nøytralt hydrogen ble dannet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.