Refleksivitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Refleksivitet er et sosiologisk begrep og metodologisk fremgangsmåte som generelt refererer til en sirkulær relasjon mellom årsak og virkning.

Termen brukes i kvalitativ forskning til å beskrive en prosess eller vekselvirkning mellom forsker og forskningsarbeid. I kvalitativ forskning anerkjenner man at forskeren påvirker og former forskningsprosessen, både som en person og som teoretiker.

Det foreligger to typer refleksivitet; personlig og epistemologisk.

Personlig refleksivitet innebærer å reflektere over måter som våre egne verdier, erfaringer, interesser, trosoppfatninger, politiske sympatier, lidenskaper, målsettinger og sosiale identiteter har formet forskningen. Denne varianten av refleksivitet krever også å reflektere over hvordan forskningen kan ha påvirket og potensielt endret de involverte, både som forskere og som medborgere.

Epistemologisk refleksivitet går ut på drøfting av muligheten for at forskningsspørsmålet kan ha vært definerende og begrensende for hvilke resultater som kan genereres fra data. Denne refleksivitetsformen inviterer til å tenke over forutsetninger som vi har gjort underveis i forskningen og bidrar til å tenke over virkninger av disse antagelsene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Willig, Carla (2013): Introducing Qualitative Research in Psychology. Adventures in theory and method. Berkshire: Open University Press. 3. rev.ed.