Redusert relativsetning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En redusert relativsetning er en relativsetning som ikke blir markert av en synlig subjunksjon (dvs. som). Reduserte relativsetninger kan ofte forårsake tvetydighet eller «garden path»-effekter, og har lenge vært et sentralt emne innenfor psykolingvistikk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Relativsetninger er en egen type bisats (på engelsk dependent clause eller subordinate clause),[1] som brukes for å modifisere et substantiv.[2][3] På engelsk og de fleste andre indo-europeiske språkene innledes relativsetninger ofte av et relativt pronomen, for eksempel that eller et av wh-ordene «who», «whom», «whose», «what» eller «which».[1] På norsk kan man her bruke «som», «hvis», «hvilket» eller «hva».

Reduserte relativsetninger blir derimot ikke innledet av et relativt pronomen.[4] Eksempelet nedenfor viser forskjellen mellom en engelsk ikke-redusert relativsetning og en redusert relativsetning.

Relativsetning: The man who/that I saw was big.
Hovedsetningens
subjekt
Relativsetning Hovedsetningens
predikat
Redusert relativsetning: The man I saw was big.
Hovedsetningens
subjekt
Redusert relativsetning Hovedsetningens
predikat

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Engelsk[rediger | rediger kilde]

På engelsk danner likheten mellom den aktive fortidsformen av verb (for eksempel «John kicked the ball») og den passive fortidsformen (for eksempel «the ball was kicked») en særegen variant av den reduserte relativsetningen, kalt reduced object relative passive clause[5] (den blir kalt slik fordi substantivet som blir modifisert er direkteobjektet av relativsetningen, og fordi relativsetningen er i passiv modus), hvis mest kjente formulering er

The horse raced past the barn fell.[5][6][7]

I en slik setning kan leseren tolke verbet på to ulike måter: som et hovedberb, eller det første verbet i en redusert relativsetning. Lingvisten David W. Carrol siterer eksemplet «the florist sent...», som enten kan danne en setning som «the florist sent the flowers to the elderly widow» (hvor «sent» er hovedverbet), eller for eksempel «the florist [who was] sent the flowers was very pleased» (hvor «sent» er begynnelsen på en redusert relativsetning).[4] Setninger som dette danner ofte en «garden path»-effekt: en effekt hvor leseren starter en setning med en fortolkning, og senere blir tvunget til å gå tilbake og reanalysere setningens struktur.[8]

Til tross for at reduserte relativsetninger ikke er de eneste strukturene som danner garden path-effekter på engelsk, regnes de for å være de «klassiske» eksemplene på garden path-setninger, og har vært gjenstand for mest forskning.[9]

Bruk i psykolingvistisk forskning[rediger | rediger kilde]

I mange språk danner reduserte relativsetninger ofte midlertidige tvetydigheter (garden path-effekter), siden det første ordet til en relativsetning kan på første øyekast bli tolket som del av en hovedsetning.[9] Derfor har reduserte relativsetninger vært gjenstand for «et enormt antall eksperimenter»[5] i psykolingvistikk, særlig for å undersøke hvorvidt semantisk informasjon kan påvirke hvorledes en leser eller lytter går løs på en setning. En studie sammenlignet setninger som var mer mottakbare for garden path-effekter på grunn av den sannsynlige bruken av det reduserte relativverbet som hovedverb i setningen (som i «the defendant examined...[by the lawyer]», hvor subjektet «defendant» er animert og kan være den som utfører handlingen) og setninger som var mindre mottakbare for garden path-effekter (som i «the evidence examined...[by the lawyer]», hvor subjektet «evidence» ikke er animert og derfor ikke kan utføre undersøkelsen).[10] Reduserte relativsetninger har også blitt brukt i studier av læring av fremmede språk, for å sammenligne hvorledes morsmålstalere håndterer reduserte relativer med hvorledes fremmedsprogstalere håndterer dem.[11]

I språk med «head-final» relativsetninger, som for eksempel kinesisk, japansk og tyrkisk, kan ikke-reduserte relativsetninger også skape midlertidig tvetydighet siden den underordnete konjunksjonen ikke er plassert foran relativsetningen (og derfor får leseren ingen «advarsel» om at vedkommende leser en relativsetning).[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Subordinate Clauses. The Internet Grammar of English. University College of London (1998). Besøkt 6. februar 2012.
  2. ^ Li & Thompson 1981:579–580.
  3. ^ Carrol 2008:294.
  4. ^ a b Carrol 2008:136.
  5. ^ a b c Townsend & Bever 2001:247
  6. ^ 彭聃龄 (Peng Danling); 刘松林 (Liu Songlin) (1993). «汉语句子理解中语义分析与句法分析的关系 (Syntactic and semantic analysis in Chinese sentence comprehension)». 心理学报 (Acta Psychologica Sinica) 2: 132–139.
  7. ^ McKoon, Gail; Roger Ratcliff (2003). «Meaning Through Syntax: Language Comprehension and the Reduced Relative Clause Construction». Psychological Review 110 (3): 490–525. doi:10.1037/0033-295X.110.3.490.
  8. ^ Carrol 2008:5.
  9. ^ a b Townsend & Bever 2001:248.
  10. ^ Carrol 2008:137.
  11. ^ Juffs, Alan (1998). «Main Verb Versus Reduced Relative Clause Ambiguity Resolution in L2 Sentence Processing». Language Learning 48 (1).
  12. ^ Se f.eks Peng (1993) og Hsu, Natalie (2006). Issues in head-final relative clauses in Chinese: Derivation, processing, and acquisition. Ph.D. avhandling, University of Delaware.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carrol, David W (2008). Psychology of Language (5. utgave). Belmont: Thomson & Wadsworth. 
  • Li, Charles N; Sandra A Thompson (1981). Mandarin Chinese: A Functional Reference Grammar. Los Angeles: University of California Press. 
  • Townsend, David J; Thomas G Bever (2001). Sentence Comprehension: The Integration of Habits and Rules. Cambridge: MIT Press.