Raymond Roger Trencavel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Raymond Roger Trencavel (født 1185, død 10. november 1209) var medlem av den adelige Terncavelfamilien. Han var vicomte av Béziers og Albi og følgelig en vasall til Greve Raymond av Toulouse). Han var også vicomte av Carcassonne og Razès (nå Rennes-le-Chateau), og følgelig også vasall til greven av Barcelona, som også styrte Aragón på denne tiden.

Raymond Roger var sønn av Roger II Trencavel (død 1194) og Adelaide eller Alais de Burlais, datter av Raymond V av Toulouse og søster av Raymond VI. Raymond Roger var gift med Agnes av Montpellier. Tanten hans, Beatrice, var Raymond VIs andre kone.

Raymond Roger bodde i Château Comtal i festningsbyen Carcassonne. Slottet ble oppført av hans forfedre på 1000-tallet. Raymond Roger var ikke katar, selv om mange av hans undersåtter var katarer. Han var en tolerant mann, og hadde en laissez-faire-holdning til katarismen og til andre kulturer og religioner, som for eksempel jødedommen.

Trencavels rolle i Albigenserkorstoget[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av Albigenserkorstoget i 1209, hadde rundt 10 000 korsfarere samlet seg i Lyon og begynte å marsjere sørover. I juni forutså Raymond av Toulouse en potensiell katastrofe, og ved å gi sitt ord på å sloss mot katarene fikk han oppløst sin bannlysning. Korsfarerne gikk mot Montpellier og Raymond Roger Trencavels områder, med sikte på katarsamfunnene rundt Albi og Carcassonne. Som Raymond av Toulouse, forsøkte Trencavel å kommunisere med korsfarerne, men de nektet å møte ham, så han raste tilbake til Carcassonne for å forberede forsvar av byen. Byen Béziers ble angrepet i juli, og innbyggerne ble massakrert.

Carcassonne var godt befestet, men sårbar og overbefolket av flyktninger. Korsfarerne, ledet av Simon de Montfort, ankom utsiden av bymurene 1. august 1209. Som vasall av Peter II av Aragon, hadde Trencavel håpet på beskyttelse, men Peter var ikke villig til å gå i opposisjon mot pave Innocent IIIs hær, han ville kun være mellommann i konflikten. Beleiringen varte ikke lenge, 7. august hadde korsfarerne avskåret byens tilgang til vann. Trencavel aksepterte en våpenhvile med avtale om å forhandle om overgivelse i korsfarerleiren. Men ved avslutningen av forhandlingene, ble han tatt til fange og fengslet i sitt eget fangehull. Der døde han den 10. november 1209 i en alder av 24 år, sannsynligvis av dysenteri.

Etter Trencavels død[rediger | rediger kilde]

Byen Carcassonne overga seg den 15. august. Innbyggerne ble ikke massakrert, men alle ble tvunget til å forlate byen. Simon de Montfort fikk bevilget kontrollen over byene Carcassonne, Albi, og Béziers. I 1240 forsøkte Trencavels sønn, Raymond II (12041263), å gjenerobre sine eiendommer, men det var nytteløst. Han ble tvunget til å gi avkall på sin rett til eiendommen i 1246. Året etter ble Trencavels eiendommer konfiskert og underlagt den franske kongen, Ludvig IX.