Ragman-rullene
Ragman-rullene (engelsk: Ragman Roll) refererer til en historisk pakt i form av et dokument mellom Skottland og England i 1296 hvor kong Edvard I av England krevde at de skotske adelsmenn skulle sverge troskap til ham, hvilket de gjorde.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter at den unge dronning Margaret, «Jomfruen av Norge», døde i 1291, kom de flere krav på den skotske krone. På den tiden, på grunn av flere ekteskapelige allianser, hadde Norge, Skottland og England diplomatiske forhold. Da det ble klart at Skottland ikke maktet å komme til enighet uten at det ville oppstå krig mellom klanene, innbyrdes borgerkrig, ble kong Edvard I av England invitert til høre de enkelte krav og fungere som upartisk dommer i den skotske tvisten.
Da de involverte skotske adelige møtte kong Edvard ved Norham on Tweed, insisterte den engelske kongen at de skulle sverge og signere en pakt med ham. Med seg hadde han en mektig hær i ryggen. Kong Edvard var nervøs for å gjøre et upopulært valg og bidra til et skotsk opprør, men han tok også aktiv fordel av den politiske ustabiliteten i Skottland til fremme engelske interesser.
Det dokumentet som ble signert av de fleste adelsmennene er blitt betegnet som det første og det minste av Ragman-rullene. John Balliol verget seg mot kong Edvards krav, men den engelske kongen gikk da til krig og beseiret skottene ved slaget ved Dunbar. Han fortsatte gjennom Skottland og stjal noen viktige skotske gjenstander som den skotske krone, det skotske arkiv, og ikke minst Skjebnesteinen (Stone of Destiny), som alle skotske konger tradisjonelt har blitt kronet på sine de eldste tider,
Den 28. august 1296 kalte kong Edvard igjen til seg de skotske adelige og krevde igjen at de sverget troskap og signere en ny Ragman-rull.
Den andre rullen[rediger | rediger kilde]
Da adelsmennene gjorde dette trykket de deres vokssegler til pergamentet og festet deres ordensbånd til dette. Pergamentet ble signert av de fleste av de ledende skotter, blant annet Robert Bruce, den 6. herre av Annandale, hans sønn, den 2. jarl av Carrick, og William Wallaces onkel, Reginald de Crauford. Det var bortimot 2000 signaturer i alt på pergamentet og skapte således et verdifullt dokument for framtidens forskere.
Av disse opptegnelsene har to kopier blitt bevart i munkeklosteret i Westminster (nå i Record Office, London). En annen kopi ble oppvart i sin original i Tower of London (nå også Record Office, London). Den siste opptegnelsen ble også ført til Tower of London (nå i Record Office, London).
Hva betyr Ragman?[rediger | rediger kilde]
Hva ordet «Ragman» betyr og hva det er avledet av har aldri blitt tilfredsstillende forklart, men man har undret på om det kan være avledet av de ulike ordensbåndene som var festet til seglene. Et annet forslag er at navnet er avledet fra en tidligere opptegnelse samlet i den hensikt for pavelig skattelegging av en mann kalt Ragimunde, et navn som senere ble forvansket eller korrumpert til Ragman. Navnet «ragman roll» har overlevd i det engelsk hverdagsuttrykket «rigmarole» som betyr ‘vidløftig’; ‘springende’, ‘usammenhengende uttalelse’.