Radioaktive mineraler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Radioaktive mineraler er en betegnelse for mineral som inneholder de radioaktive grunnstoffene uran og thorium, og datterprodukt som blir dannet ved nedbryting av disse.

Noen kaliumholdige mineral, som kalifeltspat og glimmer, som begge er av de vanligste mineralene i jordskorpa, er også radioaktive på grunn av kaliumisotopen 40K, men blir likevel ikke regnet med til de radioaktive mineralene da radioaktiviteten er særdeles svak.

En deler mineral som inneholder uran og thorium inn i to grupper, de primære og sekundære mineralene. De sekundære mineralene blir dannete ved forvitring av de primære mineralene og omfatter for det meste bare uranmineral.

Primære radioaktive mineral[rediger | rediger kilde]

De primære radioaktive mineralene er stort sett mørke og svarte og særdeles tunge oksid og silikat. Disse mineralene har som regel mistet krystallstrukturen sin på grunn av den radioaktive strålingen. Dette blir kalt metamikt tilstand.

Det viktigste primære uranmineralet er uraninitt og varietetene bekblende, brøggeritt og cleveitt. Disse finnes alle flere steder i Norge på granittpegmatittgangar.

I tillegg finnes thorianitt, thoritt, thucholitt, daviditt, pyroklor, polymignitt, fergusonitt, euxenitt, samarskitt, yttrotantalitt, allanitt, monazitt og coffinitt.

Sekundære uranmineral[rediger | rediger kilde]

Sekundære uranmineral finnes gjerne i livlige farger i gult, grønt, oransje og rødt. I ultrafiolett lys vil disse ofte fluorescere kraftig. Dette kan være nyttig i søkinga etter uranforekomster, siden de sekundære mineralene indikerer hvor de primære mineralene ligger. Leitinga foregår ellers ved hjelp av geigerteljarar og scintillometer, både fra bakken og fly.

De viktigste sekundære uranmineralene er vannholdige oksid, hydroksidar, karbonat, fosfat, arsenat og silikat. De fleste inneholder det komplekse uranyl-ionet (UO2)2+ med seksverdig uran. Thorium danner ingenting tilsvarende kompleks-ioner, og dette forklarer hvorfor det finnes så få sekundære thoriummineralene.

Viktige sekundære uranmineraler er autunitt, torbernitt, carnotitt og tyuyamunitt. Det siste har særskilt betydning for uranproduksjonen.

I Norge kjenner en til de følgende sekundærminerala av uran: becquerelitt, boltwooditt, carnotitt, clarkeitt, fourmarieritt, joliotitt, kamotoitt-(Y), kasolitt, liebigitt, rutherfordin, schoepitt, schröckingeritt, studtitt, torbernitt, tyuyamunitt og meta-tyuyamunitt, uranofan og uranofan-beta og vandendriesscheitt.

Kilder[rediger | rediger kilde]