Pykrete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pykrete er et komposittmateriale som består av ca. 14 vektprosent sagmugg, eller mindre vanlig trefibermasse, og 86 vektprosent is. Oppfinner er Max Perutz.

Materialet ble under andre verdenskrig foreslått som byggemateriale for enorme, usenkbare hangarskip. Prosjektet fikk navnet Prosjekt Habakkuk og minnet mer om en flytende øy enn et fartøy i tradisjonell betydning.

Pykrete har en del interessante egenskaper, spesielt den lave nedsmeltingshastigheten som skyldes den lave termiske konduktiviteten i materialet og materialets enormt store styrke motstandskraft sammenlignet med is. I virkeligheten er styrkeegenskapene betydelig nær betong og har likevel god flyteevne. Pykrete er litt vanskeligere å forme enn betong og ekspanderer under fryseprosessen, men det er svært lett å reparere og vedlikeholde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Pyke lykkes engang på høsten 1942 å overbevise lord Mountbatten om verdien av sitt prosjekt. Dette førte til at det ble utført forsøk på to steder i Alberta. Blokker av pykrete ble utsatt for forskjellige eksplosiver som avdekket at en ladning tilsvarende et torpedo-stridshode bare ville påført mindre skader på det planlagte Habakkuk-hangarskipet.

Quebec-konferansen i 1943 hadde Lord Mountbatten med seg en blokk av pykrete for å demonstrere materialets muligheter for forsamlingen av admiraler og generaler som hadde møtt opp sammen med Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt. Mountbatten kom til prosjektmøtet med to blokker og la dem på bakken. Den ene var normal is og den andre var pykrete. Deretter trakk han sin tjenestepistol og avfyrte et skudd mot den første blokken. Den ble fullstendig splintret. Deretter avfyrte han et nytt skudd mot blokken av pykrete for å gi forsamlingen en idé om isblandingens motstandsdyktighet overfor prosjektiler. Kulen rikosjetterte fra blokken, streifet buksebenet til admiral Ernest King og endte sin oppe på veggen. Admiralen lot seg imponere over Mountbatten's uortodokse demonstrasjon.

Selv om et mindre pilotprosjekt fikk klarsignal, ble hovedprosjektet Prosjekt Habakkuk aldri satt ut i livet. På grunn av andre gående prosjekter var der ikke tilstrekkelige midler. I tillegg snudde krigslykken til fordel for at de allierte kunne benytte mer konvensjonelle metoder.

Siden andre verdenskrigen har pykrete vært en vitenskapelig kuriositet som er forblitt ubenyttet i konstruksjoner og av forskerne. Nye ideer for bruk av materialet dukker fra tid til annen opp blant arkitekter, ingeniører og fremtidsorienterte, helst med hensyn til mulighetene av å konstruere flytende offshorekonstruksjoner eller forbedringer av materialet ved å tilsette ekstremt sterke materialer som syntetiske kompositter eller kevlar.

Bestandighet[rediger | rediger kilde]

Pykrete har en bruddstyrke på mer enn 21 megapascal (3 000 psi) eller 230 kp/cm²) så en 25 mm søyle kan bære vekten av en vanlig personbil. Innslag av trefibermasse gjør også pykrete stabilt ved høyere temperaturer. Dersom et prosjektil kaliber .303 (engelsk) avfyres mot en blokk av pykrete, vil prosjektilet ikke trenge lenger inn enn 16 cm.

For eksempel:

Image 0004.JPG
Image 0010.JPG
Bildene ovenfor viser en 25 mm tykk 50 vektprosent blanding av trefibermasse truffet av en enkelt 7,62 x 39 mm kaliber fra en rifle avfyrt fra 10m og som rikosjetterte fra overflaten. Det tok ytterligere 15 skudd med Remington kaliber .223 avfyrt fra en avstand på 5 meter for å splintre blokken. Bildet ovenfor viser en 50 mm tykk blanding av 50 vektprosent blanding av trefibermasse truffet av et enkelt skudd fra 7.62 x 39 mm rifle avfyrt fra en avstand på 10 m som rikosjetterte fra overflaten. Det måtte ytterligere 7 avfyringer med 7.62 x 39 mm avfyrt fra en avstand på 5 m for å gjennomtrenge blokken.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Pykrete lar seg lett forme ved bruk av vann og ethvert porøst eller fibrøst materiale, som revet papir eller sagmugg. Hvilken som helst form kan støpes med denne våte massen som fryses og bli sterkt og seigt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Perutz, M. F. (1948). A Description of the Iceberg Aircraft Carrier and the Bearing of the Mechanical Properties of Frozen Wood Pulp upon Some Problems of Glacier Flow. The Journal of Glaciology, 1 (3), 95–104