Punerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bildet viser ruinene av gamle Karthago

Punerne var fønikere, et semittisk folk som hadde slått seg ned i Karthago, nær Tunis i Nord-Afrika og på sørkysten av Hispania.

Karthago la under seg andre puniske byer i Nord-Afrika da Fønikia ble innlemmet i Perserriket i det sjette århundret f.Kr.. I det tredje århundret hadde Karthago kontrollen over nordkysten av Afrika, fra Syrtis Maior til Gibraltar, sør- og østkysten av Hispania, Korsika, Sardinia og Sicilia.

Jordbruk var punernes viktigste næringsvei. De er kjent for å ha vært flinke handelsfolk, særlig rundt det vestlige Middelhav, som de betraktet som sitt hav. Denne oppfatningen er man ikke lenger sikker på, da arkeologiske funn viser at størstedelen av de puniske bosetningene er ved innlandet, og ikke ved kysten, der det naturlig skulle ha vært hvis de var handelsfolk av en stor skala.

Punerne var flinke sjøkrigere, og de hadde en stor flåte. Hæren forøvrig bestod av leiesoldater og var meget effektiv. Punerne var lenge allierte med romerne, men på grunn av krigen mot Pyrrhos ble alliansen senere brutt. Punerne ble drevet bort fra Sicilia, Sardinia og Korsika under den første punerkrigen. Under den andre punerkrig, klarte punerne nesten å invadere Roma. På grunn av deres geniale general Hannibal, som var uslåelig i slag, klarte de nesten å knekke den romerske hær. Men på grunn av romernes tallmessige overlegenhet, ble Hannibal til slutt utmattet.

Punerne og Karhago ble rasert under den tredje punerkrig, da romerne bestemte at Karthago skulle flyttes 15 km inn i landet. På grunn av dette ble byen lagt totalt i ruiner. I tillegg ble den forbannet og innbyggerne ble enten drept eller tatt som slaver. Territoriet ble etter dette en romersk provins

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Qviller, Bjørn Romersk politisk kultur og sosiologisk historie Cappelen Akademiske Forlag 1999