Privatradio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Privatradio (PR eller PR27) er et friband, et sett med radiofrekvenser som det ikke kreves noen form for lisens for å bruke.[1] Lisenskravet forsvant med inføring av CEPT i 1984. Det ble da lovlig å sende med 4 watt med frekvensmodulasjon i 40 kanaler med frekvenser fra 26,965 til 27,405 MHz.[2] I 2012 ble det i Norge lovlig med 40 kanaler 4 watt AM/FM og 12 Watt ESB.

Etter at mobiltelefonen ble utbredt har interessen for privatradio avtatt.[trenger referanse] Men etter oppmykingen av regelverket, har en nå sett stadig økende bruk av 11-meteren (PR-bandet).[trenger referanse]

Det er flere norske forhandlere som har et rikt sortiment i hyllene, og prisene er godt overkomelige.[trenger referanse]

Band[rediger | rediger kilde]

  • Privatradio (Citizen Band, CB), (CB/PR/27), også omtalt som walkietalkie, HF, (kortbølge). Max effekt 4 watt FM.

I Tyskland har man 80 kanaler der kanalene 41-80 anvender frekvensene 26,565-26,955 MHz. Der kan nye apparater utstråle 1 W AM og SSB på kanalene 4-15.

I Storbritannia har de 40 privatradiokanaler i området 27,605-27,995 MHz og de har også tillatelse til å bruke de samme 40 kanaler som brukes i Norge.

I USA brukes 40 AM-kanaler i 27 MHz-båndet under betegnelsen Citizens Band (CB). Dette er populært i lastebiler og motorsykler. Enkelte Harley Davidson-modeller leveres med originalmontert 27 MHz radio.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]