Presteskap hos Siste Dagers Hellige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Siste Dagers Hellige anser de som har verv i menighetene for å være et presteskap som er innstiftet av Gud. De anser prestedømmet for å være den makt og autoritet fra Gud som gir myndighet til å opptre som en leder i kirken og til å utføre ordinanser, samt kraft til å utføre mirakler. De forskjellige samfunnene av Siste Dagers Hellige varierer imidlertid i sitt syn på flere trekk ved prestedømmet.

Prestedømme betegner elementer av både makt og myndighet. Prestedømmet omfatter makt som Jesus gav sine apostler til å utføre mirakler som det tales om i Lukas 9:1. De lærer at Bibelens mirakler som ble utført av profeter og apostler, ble utført med kraft fra prestedømmet. Jesus har alle prestedømmets nøkler.

Prestedømmet gir den myndighet som gjør at en bærer kan utføre kirkelige handlinger av tjeneste i Guds navn. De mener at handlinger (og i særdeleshet, ordinanser) utført av en med prestedømsmyndighet er anerkjent av Gud og er bindende i himmelen, på jorden, og i etterlivet. I tillegg mener de at lederstillinger i kirken er legitimert av prestedømmets myndighet.

Siste Dagers Hellige fremholder at det er tre ordener av prestedømmet, Det Melkisedekske prestedømme, Det Aronske prestedømme og Det patriarkalske prestedømme. Det Melkisedekske prestedømme regnes for å være det høyeste av dem og «Prestedømmet etter Guds Sønns orden». Gjennom det kan en person utrette tjeneste både i det nåværende og det kommende livet. Dette prestedømmet fikk israelittene ikke del i, på grunn av synden med gullkalven. Det Aronske prestedømmet gir bare muligheten til å utføre tjeneste i det nåværende livet, men også det sies å være et prestedømme som betjenes av engler. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige regner det Patriarkalske prestedømmet for å være en del av det Aronske prestedømmet. Noen av de andre av samfunnene regner imidlertid det for å være et tredje prestedømme.