Implikatur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Implikatur er en underliggende mening i talt eller skrevet språk. Implikaturen er ofte kontekstavhengig og bare forståelig for en som har fulgt med i samtalen eller teksten. Uttrykket er ett av de to vanligste i enkel form for pragmatisk (relevansteoretisk) analyse. Motsatt er eksplikatur.

Termen kommer fra lingvisten Paul Grice, som opererer med to hovedvarianter:

  1. Konvensjonell implikatur
  2. Konversasjonell implikatur

Forståelsen av språket i seg selv etablerer konvensjionell implikatur (som dermed er uavhengig av kontekst), mens konteksten etablerer konversasjonell implikatur.

Se også[rediger | rediger kilde]