Polonius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et glassmaleri av Polonius

Polonius er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie Hamlet. Han er faren til Ofelia og Laertes, og tjener som hoffmarskalk for Kong Claudius. Polonius dør etter at han blir knivstukket av Hamlet gjennom et veggteppe på Gertruds rom. Hans død fører til at Claudius begynner å frykte for sitt liv, Ofelia blir gal og Laertes ønsker å hevne seg på Hamlet for drapet.

«Polonius» er latin for «polsk», men det er ikke kjent om navnet stammer fra dette. Rollefiguren kan opprinnelig ha hatt et annet navn; I den første trykte utgaven av stykket, bærer Polonius navnet «Corambis», som betyr «oppvarmet kål» på latin.

Monologen «Polonius' velsignelse» med hans avskjedsord til sønnen Laertes er kjent, blant annet for ordene «Vær tro mot deg selv», «To thine own self be true».