Ofelia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet Ophelia av John William Waterhouse fra 1894.

Ofelia er en rollefigur fra William Shakespeares tragedie Hamlet. Hun er en ung adelsdame i Danmark, datter til Polonius og søster til Laertes. Hun er tilsynelatende elsket av Hamlet, men holder seg pliktoppfyllende unna ham etter instrukser fra sin far. Hun sviker ham ved å spionere på ham for Kong Claudius under tvang, og som en følge av dette lager Hamlet en monolog i et skuespill i skuespillet, som har navnet «The Murder of Gonzago», hvor han håner henne. Ofelia ender i en tilstand av galskap og sorg etter alle svikter henne, Polonius dør, og hun dør siden selv i en drukningsdød som tilsynelatende er selvmord.