Penelope Fitzgerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Penelope Fitzgerald
Født 17. desember 1916
Lincoln
Død 28. april 2000 (83 år)
London
Yrke Forfatter, poet, biograf
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Sjanger Romaner, poesi, biografer
Debut Edward Burne-Jones (1975)

Penelope Fitzgerald (født 17. desember 1916, død 28. april 2000) var en Booker Prize-vinnende engelsk forfatter, poet, essayist og biograf. I 2008 inkluderte The Times henne på en liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945».[1] I 2012 mente avisen The Observer at hennes siste roman, The Blue Flower, var en av de «10 beste historiske romaner».[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av redaktøren av vittighetsbladet Punch, Edmund Knox, og Christina Hicks, en av de føsrte kvinner som studerte ved Universitetet i Oxford. Hun var niese til teolog og forfatter Ronald Knox, kodeknekkeren Dilly Knox og bibelforskeren Wilfred Knox. Hun uttalte at «Da jeg var ung tok jeg min far og mine tre onkler for gitt, og det falt meg aldri inn at noen andre ikke kunne like dem. Senere oppdaget jeg at det var feil, men jeg greide aldri helt å tilpasse meg det. Jeg antok at de var uvanlige, men jeg tenker fortsatt at de hadde rett, og så langt som verden var uenig med dem, var jeg uenig med verden.»[3]

Fitzgerald ble utdannet ved Wycombe Abbey og Somerville College ved Universitetet i Oxford. Hun jobbet for BBC under den andre verdenskrig. I 1941 giftet hun seg med Desmond Fitzgerald, en irsk soldat, de fikk tre barn, en sønn og to døtre. I 1960 underviste hun ved den uavhengige skolen Italia Conti Academy, en dramaskole i London. Hun var også ansatt i en bokhandel i Southwold, Suffolk. En stund bodde hun i en båt på Themsen, en husbåt som angivelig sank to ganger. Hun startet sin litterære karriere i 1975, i en alder av 58 år, da hun fikk utgitt en biografi over kunstneren Edward Burne-Jones (1833–1898).

To år senere ble dette fulgt opp av boken Knox Brothers, en biografi om hennes far og onkler, der hun aldri nevnte seg selv ved navn. Senere i 1977 utga hun sin første roman, The Golden Child, et komisk mordmysterium. Romanen er sagt å ha blitt skrevet for å underholde hennes syke ektemann, som døde i 1976. I løpet av de neste fem årene utga hun fire romaner. Fitzgeralds siste roman, The Blue Flower, publisert i 1995, handler om en tysk poet og filosof, og hans kjærlighet for hva som er portrettert som et ganske vanlig barn. Dette er kalt hennes mesterverk[av hvem?], og i 1999 ble det tilpasset og dramatisert for BBC Radio.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Edward Burne-Jones (1975)
  • The Knox Brothers (1977)
  • Charlotte Mew and Her Friends: With a Selection of Her Poems (1984)

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • The Golden Child (1977)
  • The Bookshop (1978)
  • Offshore (1979)
  • Human Voices (1980)
  • At Freddie's (1982)
  • Innocence (1986)
  • The Beginning of Spring (1988)
  • The Gate of Angels (1990)
  • The Blue Flower (1995, i USA 1997)

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • The Means of Escape (2000)
  • At Hiruharma (2000)

Essayer og bokomtaler[rediger | rediger kilde]

  • A House of Air (amerikansk tittel: The Afterlife), redigert av Terence Dooley og innledning av Hermione Lee (2005)

Brev[rediger | rediger kilde]

  • So I Have Thought of You. The Letters of Penelope Fitzgerald, redigert av Terence Dooley og forord av A. S. Byatt (2008)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (5. januar 2008): «The 50 greatest British writers since 1945». The Times. Krever abonnement.
  2. ^ Skidelsky, William (13. mai 2012): «The 10 best historical novels». The Observer (Guardian Media Group).
  3. ^ «The Knox Brothers», omtale Amazon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]