Penelope Fitzgerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Penelope Fitzgerald (født 17. desember 1916, død 28. april 2000) var en Booker Prize-vinnende engelsk forfatter, poet, essayist og biograf. I 2008 inkluderte The Times henne på en liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945». Hun var datter av redaktør Edmund Knox. Hun var niese til teolog og forfatter Ronald Knox, kodeknekkeren Dilly Knox og bibelforskeren Wilfred Knox.

Fitzgerald ble utdannet ved Wycombe Abbey og Somerville College, Oxford. Hun jobbet for BBC under andre verdenskrig. I 1941 giftet hun seg med Desmond Fitzgerald, en irsk soldat, de hadde tre barn, en sønn og to døtre, sammen. I 1960 underviste hun ved Italia Conti Academy, en dramaskole. Hun var også ansatt i en bokhandel i Southwold, Suffolk. En stund bodde hun i en båt på Themsen, en husbåt som angivelig sank to ganger. Hun startet sin litterære karriere i 1975, i en alder av 58 år, da hun publiserte en biografi om kunstneren Edward Burne-Jones (1833–1898).

2 år senere ble dette ble fulgt opp av boken Knox Brothers, en biografi om sin far og onkler der hun aldri nevnte seg selv ved navn. Senere i 1977 utga hun sin første roman, The Golden Child, et komisk mordmysterium. Romanen er sagt å ha blitt skrevet for å underholde sin syke ektemann, som døde i 1976. I løpet av de neste fem årene publiserte hun fire romaner. Fitzgerald`s siste roman, The Blue Flower, publisert i 1995, handler om en tyske poet og filosof og hans kjærlighet for hva som er portrettert som en ganske vanlig barn. Dette er kalt hennes største mesterverk og i 1999 ble det tilpasset og dramatisert for BBC Radio.

Eksterne lenker [rediger]