Paul Althaus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Paul Althaus (født 4. februar 1888 i Obershagen ved Celle, død 18. mai 1966 i Erlangen) var en tysk protestantisk teolog.

Paul Althaus var sønn av teologen Paul Althaus d.e. (1861–1925). Han studerte evangelisk teologi i Tübingen og Göttingen. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som lasarettprest. Fra 1919 var han professor i systematisk teologi ved Universitetet i Rostock, før han i 1925 ble utnevnt til professor i systematisk og nytestamentlig teologi i Erlangen. Fra 1926 til 1964 var han president for Luther-selskapet (Luther-Gesellschaft).

I 1933 hilste han nazistenes maktovertakelse velkommen, selv om han senere distanserte seg fra Hitlers kirkepolitikk. Etter andre verdenskrig var han først leder for en denazifiseringskommisjon ved universitetet, men da det ble kjent at han hadde hatt befatning med nazismen, ble han i 1947 avsatt fra professoratet. Året etter kunne han imidlertid fortsette som professor, og beholdt stillingen til han gikk av i 1956.

Althaus var motstander av Karl Barths dialektiske teologi. Han ble regnet som en fremragende kjenner av Martin Luthers teologi.