Patti Page
| Patti Page | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 8. november 1927 Claremore, Oklahoma, USA |
||
| Død | 1. januar 2013 (85 år) Encinitas, California, USA |
||
| Ektefelle | Jack Skiba Charles O'Curran Jerry Filiciotto |
||
| Yrke | Sanger, | ||
|
|
|||
Clara Ann Fowler (født 8. november 1927 i USA, død 1. januar 2013 i Encinitas, California), kjent under hennes kunstnernavn Patti Page (ikke forveksles med Bettie Page, amerikansk pinupmodell på 1950-tallet), var en amerikansk sanger og en av de best kjente kvinnelige utøvere innenfor tradisjonell popmusikk. Hun var den mestselgende kvinnelige utøver på 1950-tallet[1] og solgte over 100 millioner plater.[2] Hun ble ofte introdusert med ordspillet «the Singin' Rage, Miss Patti Page». En plateprater i radio introduserte henne med følgende ordspill: «A Page in my life called Patti».
Page signerte med plateselskapet Mercury Records i 1947 og ble selskapets første suksessfulle kvinnelige plateartist, noe som begynte med «Confess» i 1948. I 1950 hadde hun sin første singel, «With My Eyes Wide Open, I'm Dreaming», som solgte en million eksemplarer. Hun kom til å ha 14 andre singler mellom 1950 og 1965 som solgte tilsvarende.
Pages kjenningssang, «Tennessee Waltz», innspilt i 1950, var en av de singler som solgte mest på 1900-tallet, og er også en av ni offisielle sanger for delstaten Tennessee. «Tennessee Waltz» tilbrakte 13 uker på toppen av magasinet Billboards liste over bestselgere i 1950. Page hadde ytterligere tre hitsingler som gikk til toppen av musikklistene mellom 1950 og 1953: «All My Love (Bolero)», «I Went to Your Wedding», og «(How Much Is That) Doggie in the Window».
I motsetningen til de fleste sangere av popmusikk blandet Page musikkstilen countrymusikk med mange av sine mest populære sanger. Ved å gjøre dette havnet også mange av hennes sanger på singellistene til countrymusikk. Mot slutten av 1960-tallet endret Page sin karriere i retning av å rendyrke countrymusikk og hun var ofte på countrylistene fram til 1982. Page var også en av de få sangere som har vært på countrylistene i fem adskilte tiår.
Da musikkstilen rock and roll ble populær i løpet av den andre halvdelen av 1950-tallet minsket interessen for tradisjonell populærmusikk. Patti Page var en av de få tradisjonelle popmusikere som greide å opprettholde sin tidligere suksess og fortsatte å ha betydelige hitsanger fram til midten av 1960-tallet med sanger som «Old Cape Cod», «Allegheny Moon», «A Poor Man's Roses (Or a Rich Man's Gold)», og «Hush, Hush, Sweet Charlotte».
I 1997 ble Patti Page innført i Oklahoma Music Hall of Fame. Hun ble posthumt æret med ærespris fra Grammy Award for livslange prestasjoner i 2013. Hun døde i den 1. januar 2013 ved pensjonisthjemmet Seacrest Village Retirement Community i byen Encinitas i California.[3] Hun ble 85 år gammel.[4]
Referanser [rediger]
- ^ Bush, John: «Patti Page biography». Allmusic.
- ^ «Patti Page was a 'Singing Rage' in a phenomenal six decade career». South Coast Today. 17. februar 1999
- ^ Villasenor, David (22. juli 2012): «Singer Patti Page Dead At 85», NBC Southern California.
- ^ «Patti Page Obituary», The Daily Telegraph 3. januar 2013
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Patti Page – bilder, video eller lyd |
