Parafinmotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Parafinmotor er en forgassermotor som benytter parafin som drivstoff. Parfin har oktantal lik 0, så om en bensinmotor blir kjørt på parafin vil drivstoffet selvantenne og bevirke kraftig «motorbank» og motoren vil ta skade. Parafinmotorer har derfor lavere kompresjon (typisk 4,5:1) enn bensinmotorer, noe som gjør at effekten blir lavere i forhold til sylindervolumet.

Grunnen til at parafin likevel har vært benyttet som drivstoff er at det i mange land er avgift på bensin, men ikke på parafin. Innen landbruket har parafin blitt benyttet som drivstoff for traktorer. Etter 1910 ble mange traktorer levert med parafinmotorer på grunn av at parafin var avgiftsfri. Parafin var viktig som drivstoff for traktorer frem til 1950, men helt frem til 1960 kunne mange små traktorer leveres enten med bensinmotor og eller med parafinmotor.

Parafiner fordampet ikke så lett som bensin, så parafinmotorene har forvarming av drivstoffet, ved at det blir ført gjennom et forvarmingskammer før forgasseren som blir varmet opp av eksosen. Motoren må startes på og kjøres varm på bensin og når den er kommet opp i normal arbeidstemperatur blir den koblet over på parafin.

På grunn av at parafinet ikke fordamper like lett som bensin kan det være et problem at uforbrent drivstoff lekker forbi stemplet og havner i motoroljen i bunnpannen. Parafindrift kan derfor bevirke økt slitasje og kortere levetid på motorene.

Bensinmotorer kan bygges om til parafindrift ved å bytte topplokk (for å redusere kompresjonen) og bygge på forvarming før forgasseren. For at det ikke skulle være nødvendig å bytte topplokk på bensinmotorer ble det i Storbritannia og Australia etter Andre verdenskrig innført et drivstoff kalt Tractor Vaporising Oil (TO), som var parafin tilsett noen aromatiske bindinger som opprinnelig finnes i råolje, men som blir fjernet under fremstilling av parafin. TO hadde et oktantal på 55 til 70, så bensinmotorer kunne kjøres på det uten å redusere kompresjonen. Forvarming var fremdeles nødvendig, men ettersom en ikke trengte å bytte topplokk ble ombyggingen mye rimeligere. Etter 1950 hadde de fleste nye traktorer dieselmotorer, men mange gamle traktorer var fremdeles i bruk, så i Storbritannia var TO å få kjøpt helt frem til 1974.

Historie[rediger | rediger kilde]

George Brayton bygde en motor som benyttet parafin som drivstoff i 1882.