Papyrologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Papyrologi er studiet av alt som ble skrevet på papyrus.

Papyrus som skrivemateriale ble anvendt i Egypt, hvor det ble fremstilt, og i hele den gresk-romerske verden. Nå anvendes betegnelsen mest om studiet av greske og latinske papyri fra Egypt, siden papyri fra andre del av den antikke verden er gått til grunne, mens de er bevart i Egypts tørre klima. Der er allikevel også bevart papyri som er skrevet på fra Herculaneum i Italia og noen fra Syria og Israel.

Papyrologi omfatter også studiet av ostraka (beskrevne potteskår), tretavler, linnestrimler med skrift (fra mumier), og i det hele tatt alt skriftlig overlevert på forgjengelig materiale, mens innskrifter på stein og metall normalt behandles under epigrafikk.

Papyrustekster er ofte ganske ødelagte og skrevet med en vanskelig håndskrift (kursivskrift), som krever spesial trening for å kunne tydes. Papyrologi deles ofte opp i litterær papyrologi, som beskeftiger seg med klassiske greske og latinske forfattere overlevert på papyrus, og dokumentarisk papyrologi, der beskeftiger seg med alle dokumenter, brev, kontrakter, regnskaper og selvangivelser fra det gresk-romerske Egypt.

Til forskjell fra andre historiske kilder gir papyri ofte et innblikk i alminnelige menneskers dagligliv, men de illustrerer også periodens rettshistorie, administrasjon og kronologi.

Den første papyrusutgave ble laget av dansken Niels Iversen Schouw i 1789, men først i 1890-årene fikk papyrologien sin nåværende form. Det er til dato utgitt over 50 000 greske og latinske papyri, men der er formodentlig like mange igjen, som venter på utgivelse i museer og biblioteker, og det kommer stadig nye til fra utgravninger i Egypt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]