Papa Roach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Papa Roach er et Nu metalband fra Vacvilla, California. Bandet ble stiftet i januar 1993, da Jacoby Shaddix (vokalist) og Dave Buckner (tromme) møttes på Vacavila videregående skoles fotballbane og begynte å snakke om musikk. De fikk senere med seg Will James og Ben Luther.

Bandets historie[rediger | rediger kilde]

Papa Roachs tidligere år[rediger | rediger kilde]

Gruppa Papa Roach begynte i Januar 1993, da Jacoby Shaddix (vokal) og Dave Buckner (trommer) møttes på fotballbanen på Vacaville High School under en intens kamp, da de to endte opp med å snakke om musikk. Senere kom Will James (bass) og Ben Luther (trombone) inn i bandet som skulle dannes. De bestemte seg for å bli med i skolens talentshow, hvor de fremførte en coverversjon av Jimi Hendrix' populære sang, Fire. De vant selvfølgelig ikke konkurransen. Bandets navn kommer fra Shaddix' ste-bestefar, Howard William Roatch, som hadde kallenavnet Papa Roach. Roatch tok livet sitt i 2006. Bandet viste sin sorg ved å fremføre sangen Roses on my grave live. Ben Luther ble byttet ut med Jerry Horton (gitar) fra Vanden High School. Jerry ble introdusert til bandet gjennom kjæresten hans, som var en fan. På den tiden øvde Papa Roach i Daves garasje hver dag og prøvde å sikre penger.

I 1994 spilte Papa Roach inn sin første plate med 7 sanger, Potatoes For Christmas. David Buckner var midlertidig byttet ut med Ryan Brown, fordi Buckner var et år i Seattle for å studere kunst. Et år senere spilte de inn en plate med to sanger på Sound Farm Studios. Navnet på albumet ble Caca Bonita. På denne tiden hadde Dave Buckner kommet tilbake. For å komme videre som et band, byttet de ut Will James med Tobin Esperance.

I 1997 produserte bandet sitt førte fulle album med navnet Old Friends from Young Years. Selv om de turnerte mye hadde de sponset band som Incubus, Powerman 5000, Hed PE, Snot, Far og Static-X.

I 1998 slapp de et album med 5 spor med navnet 5 Tracks Deep. Det solgte mer enn 1,000 kopier i den første måneden. Et år senere produserte de enda en plate, som ville ende opp som deres siste uavhengige utgivelse, med navnet Let 'Em Know. Denne ble ansett å være Papa Roachs beste uavhengig innsats som en sammenbinding, den fremhever deres distinktive lyd. Platas suksess fanget oppmerksomheten til Warner Brothers, som finansierte produksjon av en 5-spors promo/demo-CD. Den uutgitte CD-en inneholdt sangene "Infest", "Last Resort", "Broken Home", "Dead Cell", og "She Loves Me Not" – De første fire ville senere være på deres Infest, og den siste på Lovehatetragedy. Til slutt valgte Warner Brothers å ikke signere, basert på et manglende talet i deres tidligere musikalske innsatser. Litt etter ble Shaddix kontaktet av Dreamworks Records og ble tilbutd en platekontrakt. Papa Roach kom seg inn i the mainstream på grunn av albumet Infest, og hit singelen "Last Resort".


Musikkstil[rediger | rediger kilde]

I deres første to albumer. Old Friends From Young Years(1997) og Infest (2000), var Papa Roach tilbøyelig til å inkorporere innflytelser fra nu metall og rapcore. Siden Lovehatetragedy (2002) begynte de med rap-divoide lyder som alternativ rock (unntatt sangene «Anxiety», spilt sammen med Black Eyed Peas, og «She Loves Me Not»).

Frontman Jacoby Shaddix sa følgende i et intervju med The Dallas Music Guide i sammenheng med at de ikke lengre brukte rapping i sin musikk: “...The rapping's gone! I don't feel like rapping. I'm just over that... I just want to be a rocker. It's what I wanted to be when I was a kid." Shaddix har tilføyd denne bemerkningen i et intervju nylig: We’re a band that tries to walk that line between metal, hardcore, punk rock and pop music, and we do our best at trying to make it all tasteful."

Til overraskelse for mange fans blir “...to be loved» fra deres nyeste album The Paramour Sessions kjennetegnet av litt av den gamle nu metal lyden, og noe som mange mener er rapping i begynnelsen og slutten av versene. Teksten "I'm taking it back to a hardcore level" kan bety at de går tilbake til deres nu metallrøtter. «Roses On My Grave» er den eneste sangen som har orkesterinstrumenter, som gir det en annen stil enn resten av The Paramour Sessions.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Infest (2000)
  • Lovehatertragedy (2002).
  • Getting away with murder (2004)
  • The Paramour Session kom ut 12. september 2006
  • Metamorphosis (2008)
  • Time For Annihilation..On the Record, and On The Road (2010)