Pankratius von Dinkel
| Pankratius von Dinkel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1811[1][2][3][4] Bad Staffelstein | ||
| Død | 1894[1][2][3][4] Augsburg | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1834–), diakon (1834–), katolsk biskop (1858–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Pankratius von Dinkel (født 9. februar 1811 i Staffelstein i Oberfranken i Kongedømmet Bayern, død 8. oktober 1894 i Augsburg i Bayern) var katolsk biskop av Augsburg fra 1858 og til sin død.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pankratius von Dinkel ble født som sønn av en gjestgiver og borgermester. Etter at han ble uteksaminert fra gymnasiet i 1828, studerte han filosofi og katolsk teologi ved Bambergs lyceum.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble ordinert til prest den 31. august 1834 av erkebiskopen av Bamberg, Joseph Maria von Fraunberg. Dinkel arbeidet som kapellan ved sognekirken St. Martin i Forchheim. I 1843 ble han sogneprest i Erlangen, hvor han arbeidet til 1858. Da han forlot Erlangen, ble han gjort til æresborger i byen.
Biskop av Augsburg[rediger | rediger kilde]
Pankratius von Dinkel etterfulgte Michael von Deinlein som biskop av Augsburg. Den 21. november 1858 ble han intronisert i Augsburg-katedralen av erkebiskopen av München, Gregor von Scherr.
Biskop Pankraz introduserte snart en ny katekisme og, i 1860, en ny sang- og bønnebok («Laudate»). Han tok initiativ til restaureringen av Augsburg-katedralen og St. Ulrich og Afra-kirken.
Som deltaker på det første Vatikankonsil stilte han seg den side av biskopene som avviste formuleringen av dogmet om pavens ufeilbarlighet.[5]
Under Kulturkampf tok han inn en rekke prester og teologistudenter som var blitt utvist fra Preussen.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Biskop Pankratius von Dinkel (1811-1894) *1858[6]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Ekkart Sauser: «Pankratius von Dinkel» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 19, Nordhausen 2001, ISBN 3-88309-089-1, sp. 179–180.
- (de) Friedrich Zoepfl: «Dinkel, Pankratius von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 731 f. (digitalisering).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NUKAT, NUKAT autoritetspost n2018145894[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/144043[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Répertoire International des Sources Musicales, RISM-ID people/30102650[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thomas Albert Howard: The pope and the professor: Pius IX, Ignaz von Döllinger, and the quandary of the modern age. Oxford University Press, Oxford 2017, ISBN 978-0-19-872919-8, S. 136.
- ^ www.catholic-hierarchy.org dinkel.html, lest 30. august 2023