Pain Is Temporary, Glory Is Forever
Pain Is Temporary, Glory Is Forever er debutalbumet til det norske rockebandet The Carburetors. Det ble utgitt på plateselskapet FaceFront i 2004.
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]De tre største avisene ga alle terningkast 4. Harald Fossberg i Aftenposten trakk fram at Carburetors var kjent som et eksplosivt liveband, og var en «Veltrimmet rock'n'roll-maskin» også på albumet. Det «lukter svidd gummi av samtlige spor, og låter fett», men ble «for lite variasjon: riffene flyter i hverandre».[1] Stein Østbø i VG kalte albumet en «nær ultimat 'greasy listening'-opplevelse» med «en viss ensretting» musikalsk. Begge skrøt av skarp og god lyd.[2] Mye av det samme sto i Dagbladet, som ønsket seg litt mer variasjon «etter 13 låter i 200».[3] Mode Steinkjer i Dagsavisen gjentok det samme: «De satser utelukkende på låter som i samme heseblesende tempo flår skinnet av melodiene. Tøft nok både en og fem ganger, men når det har gått ti låter uten at de har gått i kjelleren for å hente nytt tankegods, blir det nesten trøttende. Bandets platebragd ligger derfor i selve gjennomføringen av den enkelte låten: Ingen er kjedelige, alle forfekter det samme rå, uhøvla og ubehøvla grunnsynet, det som brenner for biler og damer og nettopp den musikken som bandet spiller. Dette er ting som aldri går av moten. Aller minst med denne platen».[4]
Mange av de samme kommentarene ble gitt av anmelderen som ga terningkast 5, i Østlendingen: «Litt dårlig variasjon trekker ned, men det gjør ikke så mye ettersom musikken er så gjennomført god på hele albumet».[5] De fleste musikkanmeldere brukte dessuten bilmetaforer i beskrivelsene av albumet.
Av de mer kortfattede skreiv Finnmark Dagblad at Carburetors tok med lytteren «hele veien til rock 'n roll-nirvana», men at det ble «litt ensformig».[6] Romerikes Blad trakk fram Carburetors' voldsomme energi og deres «effektiv, rett-fram rock'n roll», som ikke ble spesielt originalt etter anmelderens mening.[7] I Hamar Arbeiderblad het det at Carburetors var «en rock'n'roll klisjé. Men en herlig en».[8] 4 var det mest gitte terningkastet.[9][10]
Noen anmeldere trakk karakteren ned på 3. Mariell Tverrå Løkås i Nordlys hadde flere gode konsertminner med Carburetors, men plateformatet ble for avslørende for låtskrivingen. «Som at det blir litt for enkelt og lett gjennomskuelig, og at låtene ikke holder mål i lengden. Det blir for tynt; refrenger som slites i det uendelige, altfor tynne riff og låter som med fordel kunne vært strammet inni en god del».[11] Glåmdalen skrev at Carburetors uheldigvis ble «kjedelig og lite variert i lengden», sett i lys av Silvers debutalbum som også hadde kommet ut nylig.[12]
Kai Kristiansen i Adresseavisen mente at Carburetors ble «en blek kopi» av sine forbilder, og at det var nettopp dette «jeg ikke ønsker meg i det nye året». Musikken var ikke «så tøff som de vil ha det til», og Kristiansen ga terningkast 2.[13]
Sporliste
[rediger | rediger kilde]- «Intro»
- «Burning Rubber»
- «Allright, Allright»
- «Highway of Rock 'N' Roll»
- «God Damn (Its's Good to Be Right)»
- «Fire It Up»
- «Goin' Down»
- «Presidents»
- «Frontpage Babe»
- «She's Got the Touch»
- «Get in Line»
- «All Alone»
- «Burnout»
- «Fast Forward Rock 'N' Roll»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- ^ Albumanmeldelse av Harald Fossberg, Aftenposten Aften 6. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Stein Østbø, VG 13. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Lars Eirik Eide, Dagbladet 13. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Mode Steinkjer, Dagsavisen 27. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Anders Brevig, Østlendingen 17. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Roy Ervin Solstad, Finnmark Dagblad 2. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Torstein Davidsen, Romerikes Blad 6. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Trond Svendsen, Hamar Arbeiderblad 13. januar 2004
- ^ Se også albumanmeldelse av Helge Ottesen, Varden 12. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av EJ, Saltenposten 17. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Mariell Tverrå Løkås, Nordlys 21. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Thor Engvold, Glåmdalen 27. januar 2004
- ^ Albumanmeldelse av Kai Kristiansen, Adresseavisen 9. januar 2004