Overføringskapasitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Overføringskapasitet, også kalt leid linje, er en fast etablert forbindelse for telekommunikasjon som en kunde leier av en nettoperatør mellom to bestemte steder. En forbindelse er normalt symmetrisk.

Overføringskapasiteten brukes bl.a. til sammenkobling av lokale nett for bedrifter med atskilte lokaliseringer, overføring av kringkastingssignaler og produksjon av offentlig telefonitjeneste, Internett, datatjenester og verdiøkende tjenester.

Det skilles vanligvis mellom analog og digital overføringskapasitet. Post- og teletilsynet skiller videre mellom følgende typer av digital overføringskapasitet:

  • Under 64 kbit/s
  • 64 kbit/s
  • Over 64 kbit/s, under 2 Mbit/s
  • 2 Mbit/s (2048 kbit/s)
  • 34 Mbit/s
  • Over 34 Mbit/s, under 140 Mbit/s
  • 140/155 Mbit/s
  • Over 155 Mbit/s
  • Rå kobber
  • Mørk fiber

De forskjellige kapasitetene er definert av ITU i rekommendasjonen G.703, m.fl.

Selv om utleie av operatøraksess (som brukes av DSL-operatører for å levere bredbånd) etter definisjonen er en type overføringskapasitet, regnes dette som en annen tjeneste.

Kilde: Post- og teletilsynet

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]