Ordenen for sjøfartsfortjenester (Frankrike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordenen for sjøfartsfortjenester

Ordenen for sjøfartsfortjenester (fransk: Ordre du mérite maritime) er en fransk orden innstiftet ved lov 9. februar 1930 til belønning av innsats for fransk skipsfart og dermed forbunden virksomhet. Ordenen tilhører en gruppe av sivile utmerkelser for ulike samfunnssektorer, der også De akademiske palmer, Ordenen for landbruksfortjenester og Ordenen for kunst og litteratur befinner seg. Disse rangerer etter de store nasjonale ordener: Æreslegionen, Frigjøringsordenen og Den nasjonale fortjenstorden.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen for sjøfartsfortjenester er inndelt i tre grader:

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Ordenen for sjøfartsfortjenester er utformet som en kompassrose med åtte lange og åtte korte tagger. I midten er det satt et anker og på dette igjen befinner det seg en midtmedaljong av med et kvinnehode en face, republikkens personifikasjon, omgitt av en blåemaljert bord med omskriften «REPUBLIQUE FRANÇAISE». På revers har medaljongen innskriften «MÉRITE MARITIME» og omskriften «MARINE MARCHAND». Ordenstegnene er produsert av firmaet Arthus-Bertrand.

Ordenstegnene er av samme grunnleggende design, men i ulike materialer og størrelser. Ordenstegnet for riddere er helt i sølv, bortsett fra den blå borden rundt midtmedaljongen. Ordenstegnet for offiserer er i gull og emalje, med taggene vekselvis hvitemaljerte og i gull, slik også ordenstegnet for kommandører er, men størrelsen er forskjellig og ankrene er i henholdsvis gull og sølv. Offiserer bærer ordenstegnet i brystbånd med rosett, kommandører i bånd om halsen.

Ordensbåndet er blått med to smale grønne striper ved hver av kantene.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen for sjøfartsfortjenester belønner fremragende innsats fra sjøfarende i handelsflåten. Også arbeid for å fremme utviklingen av maritime aktiviteter kan belønnes med denne ordenen.

Et minimum av 15 års tjeneste legges til grunn som et krav for utnevnelse til ordenen. Tre hovedtyper aktivitet kommer i betraktning og hver av disse har en varierende andel av de årlige tildelinger. Den største andel tildeles sjøfarende i handelsflåten, tjenestemenn i sektorens sivile statsadministrasjon og ansatte i sjøredningstjenestene. Personell i sjøforsvaret kan også tildeles ordenen og denne type innsats utgjør den andre gruppen. Tredje type aktivitet, som belønnes med ordenen, er sjøfartsrelatert virksomhet knyttet til sivil skipsfart, havnevesen, fiskeri og idrett knyttet til sjøen. Det fastsettes årlige kvoter av tildelinger for hver gruppe. Vanligvis skjer utnevnelse til ordenens laveste trinn, ridder, med ytterligere åtte års tjeneste som vilkår for forfremmelse til offiser og deretter nye fem å før forfremmelse til kommandør. Det kan gjøres unntak fra reglene i tilfeller av usedvanlig fremragende innsats, i særdeleshet heltemodig dåd. Ministre med ansvar for sjøfarts- og fiskerisaker er i kraft av sine posisjoner kommandører av ordenen.

Utledninger kan også tildeles Ordenen for sjøfartsfortjenester. Utnevnelse kan for disse skje direkte til den grad som anses passende.

Utnevnelser kunngjøres to ganger i året: 1. januar og 14. juli, Frankrikes nasjonaldag.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Battini, Jean og Witold Zaniewicki: Guide pratique des décorations françaises actuelles, Panazol: Lavauzelle, 2006, s. 139–143
  • Décorations officielles françaises, Paris: Administration des monnaies et médailles, 1956, s. 111–113 og 195
  • Hieronymussen, Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 138