Operation Crosstie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Operation Crosstie var en serie på 48 atomprøvesprengninger som i hovedsak ble utført ved Nevada Test Site i løpet av 1967 og 1968. Denne operasjonen var etterfølgeren til Operation Latchkey og forgjengeren til Operation Bowline.[1]

Testen som ble kalt Gasbuggy innebar en underjordisk detonasjon, ment for å stimulere produksjon av naturgass ved sprekkdannelser i fjellet. Testen var en dobbel fiasko, ettersom ikke bare produksjonen ikke økte så mye som forventet, men også fordi kundene nektet også å kjøpe gass forurenset med spor av radioisotoper. Men detonasjon skjedde stort sett som ønsket.

Buggy var en Plowshare-teknologi utviklet for å grave en kanal. Det var en detonasjon av 5 enheter samtidig, plassert 46 m fra hverandre og 46 m under overflaten, som resulterte i en kanal som var 91 m bred, 274 m lang, og 24 m dyp.[2]

Faultless var en «kalibreringstest» utført i en gruve 975 m under Hot Creek Valley, nær Tonopah, Nevada, med en sprengkraft på omtrentlig 1 mt. Denne testen ble utført for å se om området var passe for å teste et 5 megatonn termonukleært stridshode for Spartan Missiler. Men «kalibreringstesten» var mislykket, og ble treffende nok kalt Faultless, på grunn av de store forkastningene som kunne sees på veier og motorveier i regionen etter testen. Som et resultat av denne mislykkede testen, ble det bestemt at området var upassende for multimegatonn prøvesprengninger. Derfor ble en kalibrasjonstest utført ved Amchitka, Alaska, høsten 1969 under Operation Mandrel.

Liste over individuelle tester[rediger | rediger kilde]

Testnavn Dato Sprengkraft Merknad
Vito 14. juli 1967 < 20 kt
Stanley 27. juli 1967 20 – 200 kt
Gibson 4. august 1967 < 20 kt
Washer 10. august 1967 < 20 kt
Bordeaux 18. august 1967 < 20 kt
Lexington 24. august 1967 < 20 kt
Door Mist 31. august 1967 < 20 kt
Yard 7. september 1967 20 – 200 kt
Gilroy 15. september 1967 < 20 kt
Marvel 21. september 1967 2.2 kt
Zaza 27. september 1967 20 – 200 kt
Lanpher 18. oktober 1967 20 – 200 kt
Cognac 25. oktober 1967 < 20 kt
Sazerac 25. oktober 1967 < 20 kt
Worth 25. oktober 1967 < 20 kt
Cobbler 8. november 1967 < 20 kt
Polka 6. desember 1967 < 20 kt
Gasbuggy 10. desember 1967 29 kt
Stilt 15. desember 1967 < 20 kt
Hupmobile 18. januar 1968 7.4 kt
Staccato 19. januar 1968 20 – 200 kt
Faultless 19. januar 1968 < 1 mt Hot Creek Valley, Nevada
Brush 24. januar 1968 < 20 kt
Cabriolet 26. januar 1968 2.3 kt
Mallet 31. januar 1968 < 20 kt
Knox 21. februar 1968 20 – 200 kt
Torch 21. februar 1968 < 20 kt
Dorsal Fin 29. februar 1968 < 20 kt
Russet 5. mars 1968 < 20 kt
Buggy A, B, C, D, E 12. mars 1968 5×1.08 kt
Pommard 14. mars 1968 1.5 kt
Stinger 22. mars 1968 20 – 200 kt
Milk Shake 25. mars 1968 < 20 kt
Bevel 4. april 1968 < 20 kt
Noor, THROW 10. april 1968 < 20 kt
Shuffle 18. april 1968 20 – 200 kt
Scroll 23. april 1968 < 20 kt
Boxcar 26. april 1968 1.3 mt
Hatchet 3. mai 1968 < 20 kt
Crock 8. mai 1968 < 20 kt
Clarksmobile 17. mai 1968 20 – 200 kt
Adze 28. mai 1968 < 20 kt
Wembley 5. juni 1968 < 20 kt
Tub A, B, C, D, F 6. juni 1968 5 < 20 kt
Rickey 15. juni 1968 20 – 200 kt
Funnel 25. juni 1968 < 20 kt
Sevilla 25. juni 1968 < 20 kt
Chateaugay 28. juni 1968 20 – 200 kt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «United States Nuclear Tests July 1945 through September 1992» (engelsk). U.S. Department of Energy. Desember 2000. Besøkt 10. november 2009. 
  2. ^ John Byrne og Daniel Rich (1986). The Politics of Energy Research and Development (Energy Policy Studies) (engelsk) (3 utg.). Transaction Publishers. ISBN 0887386539. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]