Ondansetron
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₁₈H₁₉N₃O | ||
| Molmasse | 293,152812 g/mol | ||
| SMILES | CC1=NC=CN1CC2CCC3=C(C2=O)C4=CC=CC=C4N3C | ||
Ondansetron er et legemiddel som virker mot kvalme. Det brukes ofte i forbindelse med behandlinger som cellegift, strålebehandling og kirurgi.[1] Det brukes også i behandling av gastroenteritis.[2] Det selges blant annet under varemerket Zofran.[3] Det kan tas i pilleform, intravenøst eller gjennom injeksjon i muskel.[1]
Vanlige bieffekter inkluderer diare, forstoppelse, hodepine, søvnighet og kløe.[1] Blant disse er hodepine den vanligste bieffekten.[4] Blant pasienter som tar legemiddelet etter kirurgi får cirka en av 36 hodepine som følge av Ondansetron.[5] Sjeldent kan også lang QT-tid syndrom eller en alvorlig allergisk reaksjon utløses av ondansetron. Legemiddelet virker å være trygt for gravide, men dette er ikke grundig undersøkt.[1] På grunn av dette brukes det ikke mot kvalme hos gravide med mindre annen behandling ikke har vært effektiv.[6] Ondansetron er ikke blitt observert i brystmelk ved amming hos mennesker, men det har blitt observert hos rotter, og det er derfor sannsynlig at det også hos mennesker vil kunne overføres gjennom amming hvis mor tar ondansetron. Derfor anbefales det for ammende å bare bruke legemiddelet hvis behovet er sterkt.[4]
Det er trygt å bruke for barn over fire år og voksne yngre enn 75 år. Blant de eldre enn 75 er ikke legemiddelet godt undersøkt, men utifra de undersøkelsen som er utført, virker det ikke nødvendig å justere doseringen for eldre pasienter. Blant de med nedsatt leverfunksjon anbefales det å ikke ta mer enn 8 mg per dag, ettersom stoffet brytes da ned i kroppen bare en tredjedel så fort som hos friske.[4]
Ondansetron ble utviklet av GlaxoSmithKline i midten av 1980-årene.[7] Det ble patentert i USA i 1987.[8][9] Patentet gikk ut i 2007.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Ondansetron Monograph for Professionals». Drugs.com (engelsk). Besøkt 27. mars 2023.
- ^ Schnadower, David; Finkelstein, Yaron; Freedman, Stephen B. (Januar 2015). «Ondansetron and probiotics in the management of pediatric acute gastroenteritis in developed countries». Current Opinion in Gastroenterology. 1 (engelsk). 31: 1. ISSN 0267-1379. doi:10.1097/MOG.0000000000000132. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ «Zofran Novartis tabletter - Felleskatalogen Pasientutgave». www.felleskatalogen.no. Arkivert fra originalen 27. mars 2023. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ a b c «ZOFRAN- ondansetron hydrochloride tablet, film coated Novartis Pharmaceuticals Corporation». dailymed.nlm.nih.gov. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ Tramer, Martin R.; Reynolds, D. John M.; Moore, R. Andrew; McQuay, Henry J. (1. desember 1997). «Efficacy, Dose-Response, and Safety of Ondansetron in Prevention of Postoperative Nausea and Vomiting». Anesthesiology. 6. 87: 1277–1289. ISSN 0003-3022. doi:10.1097/00000542-199712000-00004. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ «Nausea and vomiting of pregnancy: Treatment and outcome». Besøkt 27. mars 2023.
- ^ Attorneys, Cory Watson (2. juli 2015). «History of Zofran in the US - Key Dates». Cory Watson Attorneys (engelsk). Besøkt 27. mars 2023.
- ^ «The History of Zofran | Spanglaw». Spangenberg Shibley & Liber LLP (engelsk). Besøkt 27. mars 2023.
- ^ Coates, Ian H.; Bell, James A.; Humber, David C.; Ewan, George B. (22. september 1987). «1,2,3,9-tetrahydro-3-imidazol-1-ylmethyl-4H-carbazol-4-ones, composition containing them, and method of using them to treat neuronal 5HT function disturbances». US4695578A. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ «Generic Zofran: A Brief History | Spanglaw». Spangenberg Shibley & Liber LLP (engelsk). Besøkt 27. mars 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ondansetron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
