On the Road (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

On the Road er en roman av Jack Kerouac, utgitt i 1957. Romanen, som har blitt en kultroman, er en av de aller fremste beatromanene. Persongalleriet baserer seg angivelig på virkelige personer som Allen Ginsberg, Neal Cassady, Gary Snyder og Kerouac selv. Boken har utkommet på norsk under tittelen På kjøret i 2004 i Olav Angell s oversettelse. Boken ble filmatisert i 2012. Filmen er regissert av Walter Salles.

Boken er sterkt preget av av den litterære teknikken «bevissthetsstrøm» og ble i følge Kerouac skrevet i løpet av tre ukers intenst arbeid på én eneste, lang rull telegrafpapir – så han ikke skulle måtte bryte tankerekken ved slutten av hvert ark – samtidig hadde han faktisk arbeidet med boken i flere år før han skrev den ut.

On the Road / På kjøret portretter fortellingen om bister personlig søken for mening og tilhørighet. Den kom ut veg et interessant punkt i amerikansk historie da konformitet og ensartethet ble lovprist og alle som var utenom eller annerledes ble mistenkeliggjort. Beat-generasjonen oppsto på en tid med intens konflikt, både internt og eksternt. Saker som den kalde krigen, frykten for kommunismen og mccarthyisme tok en sentral posisjon på den kulturelle arena på 1950-tallet. Mens amerikanerne bygde seg bunkere mot kommunismen hjemme og bygde militære installasjoner i utlandet, førte stemningen av nasjonalt forening og samhold til ekstrem sensur og kontroll.

Det var i dette politiske og sosiale klima at en del enkeltpersoner innenfor den unge generasjonen søkte en mening utenfor de rådende hovedstrømningene i sin verdensoppfattelse. Midt i all konfliktene og motsetningene søkte beatgenerasjonen etter en vei for å navigere seg gjennom verden. Som John Clellon Holmes utrykte det, «Over alt synes det som om beat-generasjonen opptok med febrilsk produksjon etter svarene — en del av dem skremt, en del tåpelig — til et eneste spørsmål: hvordan skal vi leve?»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holmes, John Clellon (february 1958): «The Philosophy of the Beat Generation» i: Esquire, s. 35–38.