Olof Rydbeck
| Olof Rydbeck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1913[1][2] Danderyds församling | ||
| Død | 23. des. 1995[1][2] (82 år) Stocksund | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
| Gravlagt | Djursholms begravningsplats (1960–)[4] | ||
| Utmerkelser | Björkénska prisen (1973) | ||
Olof Rydbeck (født 15. april 1913 i Djursholm, død 23. desember 1995 i Stocksund[5]) var en svensk ambassadør og radiosjef. Han var sjef for Sveriges Radio fra 1955 til 1970, Sveriges FN-ambassadør fra 1970 til 1977 samt generalkommissær for UNRWA fra 1979 til 1985.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Olof Rydbeck var sønn av bankdirektør Oscar Rydbeck og Signe Olsson. Han giftet seg i 1940 med Monica Schnell, datter av rittmester Carl Gustaf Schnell og Hilda Hök.
Diplomat[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt fil.kand. i 1934 og jur.kand. i 1936 ved Uppsala universitet fikk Rydbeck ansettelse ved det svenske utenriksdepartementet som attaché. Året deretter inngikk han i den svenske representasjonen i Berlin under sendemann Arvid Richert, og i Ankara i 1941, men kom tilbake til Sverige i 1942.
I 1945 var han attaché i Washington DC og ble forflyttet til Bonn i 1950. Han inngikk sammen med Sverker Åström, Axel Gjöres og Herman Eriksson i Sveriges første delegasjon til FN, ledet av Östen Undén. Denne delegasjonen søkte om og var med ved Sveriges inntreden i FN 19. november 1946. I år 1952 ble han byråsjef og UDs pressesjef.
Radiosjef[rediger | rediger kilde]
I 1955 forlot han diplomatiet og ble sjef for Sveriges radio, noe han forble i femten år.
Ambassadør[rediger | rediger kilde]
I 1970 kom Rydbeck tilbake til diplomatiet da han etterfulgte Sverker Åström som FN-ambassadør. Sitt først oppdrag på posten gjennomførte Rydbeck allerede før han offisielt tiltrådte, da han tok imot kronprinsen Carl Gustaf, og gjorde ham kjent med FN og den svenske delegasjonen.[trenger referanse] I 1976 var Rydbeck representant for Sikkerhetsrådet, da generalsekretæren utså ham til å forhandle om Vest-Saharas fremtid.
I 1977 overlot han posten til Anders Thunborg, og var i tre år ambassadør i London.
I 1979 utså FN ham på forslag av den svenske regjeringen gjennom Hans Blix, til generalkommissær for UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, en stilling han innehadde til sin pensjonering i 1985.
Ved siden av de ordinære stillingene var Rydbeck også styremedlem i blant annet Svenska institutets råd, STTF, beredskapsnemnden for psykologisk forsvar og SRKs overstyre.
I 1990 utgav Rydbeck sina memoarer, I maktens närhet. Diplomat, radiochef, FN-ämbetsman på Bonniers.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Olof Rydbeck», Svensk biografisk leksikon-ID 6260[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62023gq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ FinnGraven.se, www.finngraven.se, besøkt 18. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges dödbok 1901–2009 Swedish death index 1901–2009 (Version 5.0). Solna: Sveriges släktforskarförbund. 2010. Libris 11931231