Ole Andreas Thomassen
| Ole Andreas Thomassen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. okt. 1844 | ||
| Død | 7. des. 1926 (82 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Andreas Thomassen, også kalt Skuvla-Tomma (1844–1926) vikarierte først som lærer på skolen i Skibotn fra 1866, men avla senere lærerskoleeksamen som seminarist i Alta i 1870. I 1871 gjennomførte han et kurs på Landbrukshøyskolen i Ås. Deretter arbeidet han en periode som lærer i Talvik og i Kvalsund før han fra 1873 arbeidet som lærer i skolekretsene Galten og Øyfjorden.
4. juli 1875 ble Ole Andreas Thomassen gift med Helene Amundsen (1858–1939) fra Hasvik. De fikk til sammen seksten barn.
I 1884 flyttet Helene og Ole Andreas Thomassen til småbruket Nordstrand i Indre Billefjord i Kistrand (Porsanger). Ved siden av lærergjerningen hadde de noen sauer og kyr. Ole Andreas fungerte som kirketolk og var 33 år rettstolk i meddomsretten. Han innehadde dessuten svært mange kommunale verv; således både i kretssykekassa, fattigstyret, skolestyret og forliksrådet.
Ole Andreas Thomassen samlet inn folkeminner i Lyngen, Kistrand og Hasvik for professor i samiske språk, Jens Andreas Friis. Han sendte også opptegnelser til Just Knud Qvigstad, som blant annet gjorde bruk av disse i Lappischer Aberglaube (1920) og i Lappiske Eventyr og Sagn, Bind 2 (1927).
Ole Andreas Thomassen sluttet som lærer i 1919 og mottok da medaljen for borgerdåd.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erik Henning Edvardsen: «Skolelærer Ole Andreas Thomassen» (s. 7-10). Porsangerfolket. Årbok for Porsanger 1996. Lakselv.
- Ole Thomassen: Lappenes forhold. Med tillegg av Peder Arild Mikalsen. Sámi Giellaguovddáš (Samisk Språksenter). Gáivuotna (Kåfjord) 1999. ISBN 82-995148-0-0.