Olberg stavkirke

Olberg stavkirke eller Krødsherad stavkirke ble reist på Noresund i middelalderen, noen meter nærmere Krøderfjorden enn dagens Olberg kirke står, men ellers på omtrent på samme plassen. Kirkestedet ble i sin tid skilt ut fra fra gården Olberg (gnr. 188), som derfor knytter gårdsnavnet med kirkenavnet. Gården ligger like nordvest for kirken og skal i fordums tid ha blitt kalt Ullberg.

Akkurat når den første kirken ble reist der vet man ikke, men noen hevder at det har stått to kirker på Olberg før dagens kirke ble reist. Den første skal ha blitt reist på et tidligere gudehov straks etter at kristentroen ble antatt her i bygda, altså i årene etter år 1050.^[1] Denne kirka skal ha vært viet til Hellige Olav og ha stått på den såkalte kirkehaugen ved Olberg i rundt 150 år,^[1] og må i så fall ha vært ei stolpekirke. Omkring år 1200 skal det ha blitt reist ei nye herredskirke på Olberg,^[1] som i så fall må være synonym med stavkirken dem rev da dagens kirke ble reist.

Kirkesognet omtales først i skriftlige kilder i et middelalderdiplom datert 15. februar 1389 (DN IV:558).^[2] Både skipet og koret i stavkirken skal ha vært tilnærmet kvadratisk. Skipet målte cirka 5,6 m x 5 m. Etter suksessive utvidelser fremstod kirken etter hvert som en korskirke. Da dikterpresten Jørgen Moe tok over som kapellan i 1853 initierte han gamle planer overfor formannskapet om å reise ei ny kirke på plassen, siden den gamle var for liten og i elendig forfatning. Det fikk han tilslutning til, så i 1857–1859 ble det reist ei nye kirke på stedet. Den gamle stavkirken ble revet rett etter at den nye kirken ble innviet, senhøsten 1859, men kirketuften skal ha vært synlig til langt ut i 1880-årene.