Oktogen
| Oktogen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| HMX | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | C4H8N8O8 | ||||
| Molar masse | 296,155 g/mol | ||||
| Tetthet | 1910 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | 276 - 286 °C | ||||
| Eksplosive | |||||
| Slagfølsomhet | Lav | ||||
| Friksjonsfølsomhet | Lav | ||||
| Detonasjonshastighet | 9100 m/s | ||||
| Relativ effektivitetsfaktor | 1,70 | ||||
| Farer | |||||
| Hovedfarer | Høyeksplosivt. | ||||
Oktogen, også kalt HMX, er et svært kraftig sprengstoff. Det er et såkalt nitroamin. Kjemisk formel er C4H8N8O8. Det er det kraftigste sprengstoffet som er kjent, med unntak av octanitrocuban og HNIW. Det har en detonasjonshastighet på 9100 meter/sek.
Historie[rediger | rediger kilde]
Oktogen ble første gang fremstilt i 1930. I 1949 ble det oppdaget at oktogen kan fremstilles ved såkalt nitrolyse av heksogen. I denne prosessen oppløses heksogen i 55% salpetersyre, og plasseres deretter over et vanndamp-bad i 6 timer.
Fremstilling[rediger | rediger kilde]
Det er et av de vanskeligste sprengstoffene å fremstille. Det oppstår som et biprodukt av heksogenproduksjonen. Det kan fremstilles ved å nitrere heksametylentetramin i konsentrert salpetersyre, tilsatt eddiksyre-anhydrid (acetic anhydride), paraformaldehyd eller ammoniumnitrat. Heksogen som produseres med den såkalte Bachmann-prosessen, inneholder ca.8-10% oktogen.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Oktogen brukes stort sett bare til militære formål, og som detonator i atomvåpen for å komprimere plutonium og uran til kritisk masse. Det brukes også til såkalt retningsbestemte sprengladninger (hulladninger), og i blandinger med trinitrotoluen (TNT).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Urbanski, Tadeusz. Chemistry and Technology of Explosives. Vol. III., Warszawa: Polish Scientific Publishers, 1967
- Cooper, Paul W., Explosives Engineering, New York: Wiley-VCH, 1996. ISBN 0-471-18636-8