North Island main trunk line
| North Island main trunk | |||
|---|---|---|---|
 Strekningen. | |||
| Info | |||
| Land | New Zealand | ||
| Type | Stamlinje | ||
| System | Adhesjonsbane | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Auckland | ||
| Endestasjon | Wellington | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1908 | ||
| Eier | Kiwi Rail | ||
| Type trafikk | Passasjer-/godstrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 1500 V DC 25 kV 50 Hz AC | ||
| Sporvidde | 1067 mm | ||
| Lengde | 681 km | ||
| Høyeste hastighet | 110 km/t km/t | ||
North Island main trunk line (NIMT) eller også North Island main trunk railway (norsk: hovedstrekningen på Nordøya) er betegnelsen på jernbanestrekningen som forbinder byene Auckland og Weillington på Nordøya i Neuseeland. Strekningen er 680 km lang og er bygd med en sporvidde på 1067 mm (3' 6") som brukelig for jernbanen på New Zealand. 1997 ble North Island main trunk line oppført i List of International Historic Civil Engineering Landmarks av American Society of Civil Engineers.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Anlegg av strekningen[rediger | rediger kilde]
Avsnitt Auckland – Te Awamutu[rediger | rediger kilde]
Den første strekningen som ble bygd fra Auckland i sydlig retning var den 13 km lange linjen fra Point Britomart til Onehunga som ble åpnet 1873. 20. mai 1875 ble strekningen utvidet fra Penrose til Mercer, 13. august 1877 til Ngaruawahia, desember 1877 til Frankton, og via Hamilton til Te Awamutu året 1880, dermed hadde strekningen fått en lengde på 160 km. På grunn av en resesjon og langvarige forhandlinger med lokale Maori gikk deretter utbyggingen i stå, og Te Awamutu ble endestasjon noen år. I Hamilton ble 1880 byggingen av East Coast Main Trunk Railway i retning Bay of Plenty påbegynt.
Avsnitt Wellington – Longburn[rediger | rediger kilde]
Avsnittet Wellington – Longburn (ved Palmerston North) ble bygd mellom 1881 og 1886 gjennom et privat selskap, Wellington and Manawatu Railway Company. 1908 ble dette selskapet overtatt av New Zealand Railways Department, som derpå bygde strekningen ferdig.
Midtavsnittet på Nordøya[rediger | rediger kilde]
Anlegget av det sentrale avsnittet begynte 15. april 1885. På grunn av det kompliserte arbeidet gjennom topografisk vanskelig terreng varte anleggsarbeidene 23 år, får det siste manglende avsnittet endelig kunne tas i bruk 1908. Strekningen går her over det vulkanske platået på Nordøya. Ikke minddre enn 9 viadukter måtte bygges over dype slukter, dessuten er den berømte Raurimuspirelen, en vendesløyfe med vendetunnel del av avsnittet. Den siste svillespikeren ble slått inn av statsminister Joseph Ward ved en festakt 6. oktober 1908.[1] Det befinner seg en minnestein der dette fant sted, ved stedet Pokaka. Siden da er det gjennomgående forbindelser mellom Auckland og Wellington, i februar 1909 ble også en nattforbindelse innført.
Elektrifisering[rediger | rediger kilde]
Planene for elektrifisering rekker tilbake til år 1918, men først 1940 ble avsnittet mellom Wellington og Paekakariki elektrifisert med 1500 V likespenning. Nytte av dette hadde på den tiden bare lokaltrafikken. 1983 ble elektrifiseringen utvidet nordover til Paraparaumu.
Det 411 km lange avsnittet mellom Palmerston North og Hamilton derimot ble eletrifisert med 25 kV 50 Hz vekselspenning, den elektriske driften ble åpnet i juni 1988. Fremfor alt hadde godstrafikken nytte av dette, fordi lange godstog med elektrisk drift kunne overfvinne lange stgninger lettere.
Planer for videre elektrifisering inneholder en utvidelse av Wellingtons forstadsnett nord for Paraparaumu til Lindale eller Waikanae med 1500 V likespenning. Det finnes også planer om å elektrifisere Aucklands forstadsnett.[2]
Lokaltrafikk[rediger | rediger kilde]
Auckland[rediger | rediger kilde]
I region Auckland går det lokaltog i fast takt mellom sentralstasjonen Britomart Transport Centre og Pukekohe.
Wellington[rediger | rediger kilde]
NIMT er også del av Wellingtons forstadsnett Tranz Metro mellom Wellington stasjon og Waikanae (Kapiti Coast). Fra Palmerston North til Wellington går toget Capital Connection som dfagsforbindelse.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
|
681,0 | Britomart Transport Centre Auckland Central | |
  
|
Newmarket Line | ||
 
|
Quay Park Junction | ||
 
|
Auckland gamle stasjon | ||
    |
Auckland havn | ||
|
Auckland Eastern Line | ||
 
|
North Auckland Line | ||
|
Westfield godsstasjon | ||
|
|
Auckland Eastern & Southern Lines | ||
|
662,2 | Middlemore | |
|
|
Auckland Eastern & Southern Lines | ||
|
Manukau sidelinje | ||
|
|
Auckland Eastern & Southern Line | ||
|
|
646,9 | Papakura | |
|
Mission Bush Branch & Glenbrook museumsbane | ||
|
|
628,7 | Pukekohe, Endestasjon for lokaltog fra Auckland | |
 
|
Glen Afton sidelinje | ||
|
Huntly | ||
|
Waikato | ||
|
|
Ngaruawahia | ||
|
|
Glen Massey sidelinje | ||
|
|
Te Rapa | ||
|
|
542,3 | Hamilton | |
|
|
East Coast Main Trunk | ||
|
Te Awamutu | ||
|
494,4 | Otorohanga | |
|
|
475,7 | Te Kuiti | |
|
Waiteti viaduct 36 m | ||
|
|
Stratford–Okahukura Line (nedlagt) | ||
|
|
397,8 | Taumarunui | |
|
|
Whanganui | ||
|
|
Raurimu Raurimu Spiral | ||
|
|
346,8 | National Park | |
|
|
Makatote viadukt 79 m | ||
|
|
Manganui viadukt | ||
|
|
Mangaturuturu viadukt | ||
|
|
Taonui viadukt | ||
|
|
Hapuawhenua viadukt 51 m | ||
|
|
Raetihi sidelinje | ||
|
|
317,1 | Ohakune | |
|
Tangiwai Tangiwai ulykkessted | ||
|
|
Waiouru | ||
|
Taihape | ||
 
|
Utiku | ||
|
North Rangitikei Viadukt 81 m | ||
|
Tidligere tunneler | ||
|
|
Kawhatau Viadukt 73 m | ||
|
|
Tidligere tunneler | ||
|
Mangaweka Viadukt | ||
|
|
Tidligere tunnel South Rangitikei Viadukt 78 m | ||
 
|
Mangaweka Mangaweka tilsving | ||
|
|
Makohine viadukt 73 m | ||
|
|
|||
|
|
180,3 | Marton–New Plymouth Line | |
|
|
Marton | ||
|
|
Rangitikei (elv) | ||
|
|
153,0 | Feilding | |
|
|
Palmerston North–Gisborne Line | ||
 
|
|||
|
136,2 | Palmerston North | |
 
|
Foxton sidelinje | ||
 
|
Milson tilsving | ||
|
|
Manawatu River Wellington–Manawatu Line | ||
|
|
Shannon | ||
|
|
90,3 | Levin | |
|
|
Otaki | ||
|
|
Waikanae Endestasjon for lokaltog fra Wellington | ||
|
|
48,3 | Paraparaumu | |
|
|
Kapiti Line | ||
|
|
17,7 | Porirua | |
|
|
Kapiti Line | ||
|
Tidligere NIMT via Johnsonville | ||
|
|
Tawa Flat tilsving | ||
  
|
Hutt Valley Line (Wairarapa Line) | ||
 
|
|||
  
|
Interislander fergeterminal | ||
  
|
Wellington Distant Junction | ||
|
|
Wellington godsterminal | ||
|
Johnsonville Line | ||
|
0,0 km | Wellington | |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bill Pierre (1981). North Island Main Trunk: An Illustrated History. A.H. & A.W. Reed. ISBN 0-589-01316-5.
- Churchman, Geoffrey B.; Hurst, Tony (1991). The Railways of New Zealand: A Journey Through History (reprint utg.). HarperCollins Publishers (New Zealand). ISBN 978-0-908876-20-4.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dearnaley, Mathew (9. august 2008). «Steel backbone an economic lifeline». The New Zealand Herald. Besøkt 1. november 2011.
- ^ New Zealand Herald (21. mai 2007). «$1b Auckland rail upgrade powers ahead». The New Zealand Herald. Besøkt 21. mai 2007.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- KiwiRail om strekningen Arkivert 15. mars 2014 hos Wayback Machine..
- New Zealand History om strekningen