Nordhordland sorenskriveri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nordhordland sorenskriveri er et sorenskriveri i Vestland fylke. Sorenskriveriet bestod før kongelig resolusjon av 23. desember 1773 av skipredene: Skjold, Sartor, Herdla, Alenfit, Radøy, Lindås, Gulen, Eikanger, Hosanger, Mjelde og Arna. Ved kongelig resolusjon av 23. desember 1773 ble Evenvik sogn av Gulen skiprede henlagt fra Nordhordland til Ytre Sogn, og resten av skipredet henvist til tingstedet for Lindås. Samtidig ble Vatsvern tinglag henlagt fra Voss til Nordhordland. Ved kongelig resolusjon av 17. juli 1847 ble Nordhordland sorenskriveri sammen med visse deler av Sunnhordland sorenskriveri, fra 1. januar 1848 delt i to sorenskriverembeder; Midhordland og Nordhordland. Unntatt av denne delingen var gårder av Lysekloster og Rosendals gods.

Det nye Nordhordland sorenskriveri skulle bestå av prestegjeldene Manger, Lindås, Hamre, Hosanger, Haus og Evanger sogn av Voss prestegjeld. Ved kongelige resolusjon av 10. mai 1852 ble fra 1. januar 1853:

  1. de deler av Lindås prestegjeld som hørte til Radøy, Alenfit, Lindås og Eikanger skipreder, ble forenet til Lindås tinglag.
  2. de deler av Manger prestegjeld som hørte til Herdla, Radøy og Alenfit skipreder, ble forenet til Manger tinglag.
  3. Hosanger prestegjeld som da hørte til Alenfit, Hosanger og Eikanger skipreder, ble til Hosanger tinglag.
  4. de deler av Haus prestegjeld som hørte til Skjold, Arna, Mjelde og Hosanger tinglag, ble forenet til Haus tinglag.
  5. de deler av Hamre prestegjeld som hørte til Herdla, Radøy, Alenfit, Arna, Mjelde, Hosanger og Eikanger skipreder, ble forenet til Hamre tinglag.

Ved kongelig resolusjon av 28. mai 1852 ble fra 1. januar 1853 de deler av Lyseklosters gods som lå i prestegjeldene Lindås, Manger, Hamre og Haus henlagt til Nordhordland sorenskriveri. Ved Interimsregjeringens resolusjon av 10. september 1852 ble de under Nordhordlands tinglag av Lyseklosters gods henhørende gårder henlagt til de tinglag innen hvis grenser de var beliggende.

Ved kongelig resolusjon av 17. februar 1866 ble fra den tid Amtmannen måtte bestemme (senere fastsatt til 1. januar 1867) de 9 første matrikkel nr av Vatsvern tinglag, hvilke høret til Stamnes sogn av Haus prestegjeld, henlagt til Haus tinglag, og resten av Vatsvern tinglag, hvilke hørte til Stamnes sogn av Haus prestegjeld, henlagt til Haus tinglag, og resten av Vatsvern tinglag, nemlig Evanger sogn, fraskilt fra Nordhordland sorenskriveri og henlagt til Hardanger og Voss sorenskriveri under navn av Evanger tinglag, dog med forbehold at den til Evanger hørende gård matrikkel nr 1 Øksendalen fraskilles samme og henlegges til Hosanger tinglag, Nordhordland sorenskriveri.

Ved kongelige resolusjon av 1. februar 1879 ble Lindås tinglag fra den tid Amtmannen bestemte (senere fastsatt til 1. januar 1884) delt i 2; Lindås og Masfjorden.

Ved kongelig resolusjon av 5. januar 1883 ble fra den tid Amtmannen bestemte (senere fastsatt til 1. november 1883) Haus tinglag delt i 2; Haus og Bruvik.

Ved kongelig resolusjon av 22. november 1884 ble det bestemt, at det samtidig fra 1. januar 1885 ble opprettet Alversund prestegjeld, (bestående av Alversund og Meland sogn av Hamre prestegjeld og Seim sogn av Hosanger prestegjeld( fra samme tid skulle utgjøre et eget tinglag.

Ved kongelig resolusjon av 17. januar 1896 ble Manger tinglag delt i 2; Manger og Herdla fra den tid Amtmannen bestemte (senere fastsatt til 1. januar 1897)

Senere endringer:

  1. Ved kgl. res. 9. februar 1903 ble 6 bruk av gnr. 1 Ask i Askøy herad og Midhordland sorenskriveri lagde til Alversund herad og Nordhordland sorenskriveri fra 1904
  2. Ved kgl. res. 11. mai 1909 ble Hjelme herad utskilt fra Manger herad fra 1. januar 1910
  3. Ved kgl. res. 25. juni 1909 ble Austrheim herad utskilt fra Lindås herad fra 1. januar 1910
  4. Ved kgl. res. 17. november 1909 ble Modalen herad utskilt fra Hosanger herad fra 1. januar 1910
  5. Ved kgl. res. 5. august 1913 gnr . 70-76 i Hamre herad lagt til Åsane herad fra 1. juli 1914
  6. Ved kgl. res. 1. mai 1923 ble Meland herad utskilt fra Alversund herad fra 1. oktober 1923
  7. Ved kgl. res. 15. februar 1924 ble Bø herad og Sæbø herad
  8. Ved kgl. res. 13. mars 1925 fikk Bø herad navnet Hordabø.
  9. Ved kgl. res. 17. oktober 1930 ble gnr. 19 Kvamme i Lindås lagt til Hosanger herad fra 1. januar 1931
  10. Ved kgl. res. 18. april. 1947 ble Fedje herad utskilft fra Austrheim herad fra 1. juli 1947

Nordhordland sorenskriveri inneholder også 2 privatarkiv:

  • Sorenskriver Julius Olsen 1919
  • Sorenskriver Tallag Andersen 1907-1944

Sorenskrivere[rediger | rediger kilde]

sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie født 1778
  • 1636-1639 Jens Michelsen
  • 1640-1644 Christen Jensen
  • 1644-1650 Christen Busch
  • 1650-1656 Hans Clausen
  • 1657-1659 Jørgen Poss
  • 1659-1685 Hans Hansen Weiner
  • 1685-1702 Christian Nicolai Aboe
  • 1708-1713 Arent Baltzersen
  • 1713-1732 Arnoldus de Fine
  • 1732-1742 Michael Tønder
  • 1742-1768 Johan Garmann
  • 1768-1771 Henrich Garmann
  • 1771-1798 Johannes Haberdorph
  • 1798-1806 Hans Andreas Brandt
  • 1808-1815 Wilhelm Frimann Koren Christie
  • 1816-1825 Christopher Benedict Bøgh
  • 1826-1836 Laurits Leganger Stang
  • 1837-1838 Jonas Cornelius Lund
  • 1839-1846 Peter Nicolai Aarestrup
  • 1847-1855 Knud Hveberg Nergaard
  • 1855-1872 Ole Bøgh
  • 1873-1879 Christian Lerche D. Holm
  • 1880-1887 Isak Simers
  • 1887-1889 Olaf Valdemar R. Nergaard
  • 1890-1906 Ernst Gottlieb Kr. Roll
  • 1906-1921 Julius Fredrik Olsen
  • 1921-1946 Tallag Andersen
  • 1947-1955 Eystein Freuchen
  • 1955-1968 Rolf Benjamin Barry-Berg
  • 1968-1969 Harald Hove
  • 1969-1983 Dagfinn Nicolai Breistein
  • 1983-1990 Ivar Gjelsvik
  • 1990- ?? Arne Fanebust
  • ??- Håkon Rastum

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Arkivet etter Nordhordland sorenskriveri er avlevert til Statsarkivet i Bergen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]