Nixon-doktrinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nixon-doktrinen (også kjent som Guam-doktrinen, siden den ble presentert av Richard Nixon under en pressekonferanse i Guam i juli 1969) innebærer at USA forventer at landets allierte tar ansvar for sitt eget militære forsvar, men at amerikanerne vil støtte sine allierte om nødvendig.

Nixon uttalte at

«USA for det første vil oppfylle alle sine traktatforpliktelser,


og for det annet vil bidra med et skjold om en kjernefysisk makt truer en alliert eller en nasjon hvis eksistens vi regner som avgjørende for vår egen sikkerhet,


og for det tredje vil bistå i saker som skyldes andre former for aggresjon, slik at vi yter militær og økonomisk støtte i samsvar med våre traktatforpliktelser dersom vi blir oppfordret til det. Men vi forventer at nasjonen som er direkte truet selv påtar seg ansvaret for å mobilisere tropper til sitt forsvar.»[1]

I tillegg til å være en forutsetning for å få slutt på Vietnamkrigen, spilte doktrinen en viktig rolle i Gulf-landene, hvor den innebar betydelig militær støtte til Iran og Saudi-Arabia.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard Nixon (November 3, 1969). «President Nixons tale om «Vietnamisering»» (reprint). 
  2. ^ Beinart, Peter (4. januar 2007). «Return of the Nixon Doctrine («Nixon-doktrinen vender tilbake»)». TIME.