Nils Tjoflot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Tjoflot
Spillemann Nils Ellingson Tjoflot, med den tredje fela si, en samnangerfele. Tjoflot er her fotografert under den første konkurransen som Vestmannalaget arrangerte i 1896.
Født13. okt. 1865Rediger på Wikidata
Tjoflot
Død11. juli 1898Rediger på Wikidata (32 år)
Granvinsfjorden
BeskjeftigelseMusiker og gardbruker
NasjonalitetNorsk

Nils Ellingsson Tjoflot (13. oktober 1865–11. juli 1898) var en spillemann som levde på Tjoflot i Ullensvang i Hardanger

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tjoflot ble født på gården Ytrabødn på Tjoflot. Faren var Elling Nilsson Tjoflot (1819-1870) og mor hans var Barbro Endresdtr. Folkedal frå Trones (1837-1905). Nils var enebarn i dette ekteskapet, og faren døde da han var 5 år gammel. Det var ingen spelemenn i slekten fra før, men det var mange spillemenn på Tjoflot, og Nils fekk lyst til å prøve seg blant dem. Fela fikk han da han var syv år gammel av sin mor. Trolig var det Hans Eikanes som hadde lagd denne, og det var trolig også han som lærte Tjoflot å spille hardingfele. Senere gikk han i lære hos Olav Håstabø (nn) fra Løflaten i Kvanndal. Han var og i lære hos Ola Mosafinn.

Nils Tjoflot var en svært dyktig spillemann som var kjent i hele Hardanger og deltok på kappleikene til Vestmannalaget; den første som ble arrangert i 1896, deretter den andre kappleiken i 1897. Ofte spilte han til dans i bryllup og andre tilstelninger rundt om i Hardangerfjorden. Han var ti år da han første gangen spilte i bryllup. Han tok også på seg oppdrag med å spille for turister som kom innom Hardangerfjorden. Folkeminnesamleren Rikard Berge nevner Nils Tjoflot som en av de dyktigaste spillemennene i Hardanger i artikkelen «Spelemenner».[1]

Nils Tjoflot var medlem av Vestmannalaget med ei rekke andre spelemenn frå regionen.[2] Portrett av Nils Tjoflot finnes hos Digitalt museum.[3]

Omstendighetene rundt dødsulykken[rediger | rediger kilde]

Tjoflot omkom i et forlis i 1898 kun 32 år gammel. Søndag 10. juli 1898 om ettermiddagen dro han med den spesialbygde seilbåten sin til Granvin. Han var ofte i Granvin der han hadde mange venner og kjenninger fra konfirmasjonstida, deriblant mange som spilte fele. Både Severin Kjerland og Nils Nilsson Eida var beundrere av Nils. Denne søndagen var det to menn til i båten, det var Endre Sjurson Kvammen og Jon Tjoflot. I Granvin skulle Nils Tjoflot spille på en låvedans, og denne varte til langt på natt.

Det var morgon då de tre skulle dra tilbake med seilbåten til Tjoflot. De satte seg i båten. Nils framme med fela og Endre ved roret. Nils skal ha sagt: «Me sigle under det da norska flagget» [4]. Han spilte rullen «Blåmannen» som han hadde lært av Håstabøen. Snart var de langt ute i fjorden og tonene hørtes ikke lenger for de som sto på land. Brått skjedde det, de la opp en vending opp mot vinden så båten ble liggende bidevind over den andre baugen ved Røynstrandlandet. Båten la seg over og tok inn vann; den hadde tung ballast, stein med grind over, og sank på noen øyeblikk. Det hele gikk så fort at ingen på land forstod helt hva som skjedde. Folk rodde ut straks, men det var ingenting å se da de kom fram. Snart etter fløt fela og hatten til Nils opp og det var alt. Det ble stor sorg, Nils var en populær kar som var kjent for arbeidsviljen, kunstnersinnet og sin framferd.

Nils Tjoflots feler[rediger | rediger kilde]

Nils Tjoflot hadde flere feler i sitt virke som spillemann. Han bygde også sine egne hardingfeler. I en tid hadde han ei fele fra Samnanger. Det er skrevet en bok om felene hans; Bjarne Ljones, Håvard Kvandal og Anders Kjerland: Felene hans Nils Tjoflot (Hardanger 1982-1983)[5].  

Fela som fløt opp etter at Nils Tjoflot druknet om morgenen 11. juni 1898 ble satt i stand av felemakeren Knut Eilevsson Steintjønndalen, som også hadde bygd fela. Fela ble like fin som før, men kanskje ikke så god som da Nils eide den. For Nils var dette ei mesterfele. Fela er nå utstilt på Hardanger FolkemuseumUtne som ligger på andre sida av Hardangerfjorden, tvers overfor Tjoflot[6].

Musikkverk[rediger | rediger kilde]

Det finnes slåtter, reinlenderer og valser og mer etter Nils Tjoflot. Han var spesielt glad i runddansspill. Innen runddansspill er det riktig å si at han etablerte en egen Tjoflotlinje. Han hadde sin egen spillestil og måte å framføre materialet på som var godt likt av folk. Han lærde også opp flere spillemenn i Hardanger, og formidlet slåtter han i sin tid hadde lært av andre, men også egne slåtter lærde han villig vekk.

Slåtter og valser etter Nils Tjoflot blir fremført også i dag, opptak vert spilt på feks norsk radio som Folkemusikktimen. Det er kjent om lag 20 valser som er tatt vare på etter Nils Tjoflot. Mange av disse valsene er spilt inn på band av spillemannen Anders Kjerland fra Granvin.  

Durspilleren Rannveig Djønne kom i 2008 med CD-en Spelferd heim - slåttar frå Hardanger og Voss, der hun framfører tre slåtter etter Nils Tjoflot; «Hamborgar etter Nils Tjoflot», «Reinlender - etter Nils Tjoflot», og den kjente «Ginavalsen», som han skrev i kjærlighetssorg da han fikk vite at jenta han hadde et godt øye til ble forlovet med en annen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spelemenner» av Rikard Berge - Eit stykke frå "Norges Musikkhistorie" 1921
  2. ^ Foto / Ukjent fotograf. «Gruppebilete, spelemenn i Vestmannalaget». Hardanger og Voss museum / Digitalt museum. Besøkt 28. mars 2018. 
  3. ^ Foto / Eikenes, Per A. «Nils E. Tjoflot». Hardanger og Voss Museum / Digitalt museum. Besøkt 28. mars 2018. 
  4. ^ Opedal, Haldor O. (1986). Folk or gammal tid, Folkeminne ifrå Hardanger V. Øystese i Hardanger: Hardanger Folkeminnelag. s. 122–132. 
  5. ^ Ljones, Bjarne; Håvard Kvandal; Aanders Kjerland (1982). Felene hans Nils Tjoflot. Hardanger 1982-83. Hardanger. 
  6. ^ Frank Henrik Rolland. «Nils og Steintjønndalsfela». Folkemusikk. Besøkt 28. mars 2018.