Nicholas Noyes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nicholas Noyes (født 22. desember 1647, død 13. desember 1717[1]) var en prest i Salem i Massachusetts i tiden under hekseprosessene foregikk. Han var hjelpeprest, kalt for «læreren», for den aldrende prest John Higginson. Under rettsprosessene i Salem fungerte Noyes som offisiell prest og anklager for rettssakene og var ledende i forfølgelsen av de som ble anklaget for å være hekser i 1692 og fastsatte deres bannlysing og henrettelse.[2] Senere angret han sin andel i forfølgelsene og bidro til å sørge for hjelp de familier som hadde blitt rammet.

Som en liten fotnote til tidlig amerikansk litteratur var Nicholas Noyes fra Salem kjent for sin særskilte evne til å skrive elegier med pussige ordspill, eller det som også kalles burleske vers.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nicholas Noyes må ikke forveksles med sin far som hadde samme navn, Nicholas Noyes den eldre (ca 1616 – 23. november 1701). Som ung mann kom Noyes den eldre fra England og er nedtegnet som blant de første bosetterne som gikk i land på kysten av Newbury i Massachusetts i 1635. Det er et historisk minnesmerke på stedet på venstre bredde av elven Parker. Han ble valgt til diakon av den første sognekirke i Newbury. En gang rundt 1640 giftet han seg med Mary Cutting, en datter av kaptein John Cutting og hans hustru Mary. Med sin hustru fikk han ti barn i Newbury, den første født i 1641 og den siste født 1663.

Noyes den eldre ble diakon i 1683-1684 som hjelpeprest for prest Parker i en lang og bitter strid mellom kirke og stat. I 1653 ble hans hustru anklaget for å ha forbrutt lovene mot overdådighet ved å bære en silkekyse og skjerf, men ble løslatt ved å bevise at hennes ektemann var verdt over 200 pund.

Nicholas Noyes den yngre var den andre sønn av Nicholas og Mary Noyes, født i 1647, ugift, utdannet fra Harvard i 1667, prest ved Haddam i Connecticut i 13 år, feltprest for Connecticut-regimentet under den store massakrene i sumpene i løpet av kong Philips krig i 1675. Han ble ordinert som prest ved Salem den 14. november 1683 hvor han tjenestegjorde sammen med den aldrende presten John Higginson.

Noyes' historiske interesse er at ledet forfølgelsen av de som ble anklaget for å være hekser i 1692 og fastsatte deres bannlysing og henrettelse.

Den 22. september 1622 var Noyes prest ved de siste som ble hengt av de anklagede for hekseri. Det er rapportert at han snudde seg mot de hengende legemene til ofrene og sa: «Hvilken trist ting det er å se åtte brennende stokker fra helvete henge der.»

Før henrettelsen av Sarah Good den 19. juli 1672 ba Noyes henne om tilstå. Hennes berømte siste ord var:

«Du er en løgner! Jeg er ikke mer en heks enn du er en trollmann, og om du tar mitt liv, vil Gud gi deg blod å drikke!»

Ironisk nok døde Noyes 24 år senere av en blodstyrtning og ble bokstavelig kvalt av sitt eget blod.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1702: «A Prefatory Poem». Forord til Cotton Mathers Magnalia og Noyes' best kjente verk.
  • 1706: «On Cotton Mather's Endeavors Toward the Christian Education of Negro Slaves». Noyess poesi som priset Mathers forsøk på å utdanne og konvertere svarte slaver, i seg selv et uttrykk for puritanernes syn på rasespørsmålet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De Nicholas Noyes «First to Step Ashore»
  2. ^ Sibley, Harvard Graduates, 2:239-246
  3. ^ Bates, Katharine Lee (1898): American Literature, The Macmillan Company, New York, formildet via Forgotten Books og Google Books, s. 36. Se også Tucker, Samuel Marion (1917 / 1921): The Cambridge History of American Literature, Book I Chapter IX: "The Beginnings of Verse, 1610-1808", G. P. Putnam's Sons in New York, via WikiSource
  4. ^ Works by Authors: Nicholas Noyes, Answers.com