Niccolò Caracciolo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Niccolò Caracciolo
Født8. nov. 1658Rediger på Wikidata
Villa Santa Maria
Død7. feb. 1728Rediger på Wikidata (69 år)
Capua
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1715–)
  • katolsk erkebiskop (1703–)
  • titulær erkebiskop (1700–) Rediger på Wikidata

Niccolò Caracciolo (født 8. november 1658 i Villa Santa Maria ved Teano i Italia, død 7. februar 1728 i Capua) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet den romerske kurie, blant annet som nuntius i Toscana. Han ble senere erkebiskop av Capua 1703–1728, og var innimellom regent for Roma.

Han ble bispeviet 6. juni 1800 av kardinal Fabrizio Paolucci, erkebiskop av Ferrara; medkonsekrerende var titulærerkebiskop Lorenzo Corsini og titulærerkebiskop Tommaso Ruffo. Han ble kreert til kardinal i desember 1715 av pave Klemens XI, med dispens ettersom hans onkel også var kardinal.

Han deltok ved konklavet 1721 som valgte pave Innocens XIII, men ikke ved konklavet 1724 som valgte pave Benedikt XIII.

De andre kardinaler i samme slekt var Marino Ascanio Caracciolo (kreert 1535), Innico Caracciolo den eldre (1666), Innico Caracciolo den yngre (1715), Giovanni Costanzio Caracciolo (1759), Diego Innico Caracciolo (1800), og Filippo Giudice Caracciolo, Orat. (1833). På morssiden var han i slekt med kardinalene Francesco del Giudice (kreert 1690, det var hans morbror), og Niccolò del Giudice (1725).

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ catholic-hierarchy.org caracn, lest 21. januar 2024

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]